Om VamPus

Mitt foto
er Heidi Nordby Lunde, aktiv skribent, foredragsholder, konferansier og samfunnsdebattant. Feminist, aktivist og Høyre-dame. Jobber med informasjon og sosiale medier. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

torsdag, februar 18, 2010

Politiets prioriteringer

På Høyres seminar om ny teknologi og bekjempelse av overgrep mot barn idag ble undertegnede i debatten beskyldt for å støtte overgrep mot barn, mistenkeliggjort for ikke ville gi politiet ressurser og kalt amatør - av politiets representanter både i panel og fra salen. Dette samtidig som de anklaget motstanderne av datalagringsdirektivet for å tabloidisere debatten og gjøre den useriøs.

En gylden regel innen debattteknikk er at man aldri skal være sint på talerstolen, eller bli sint i debatten. Det ser aldri bra ut i debatter, hodet slutter å fungere og argumentene blir dårligere. Jeg ble ikke sint. Jeg ble eitrendes forbanna.

Hvis vi ser bort fra at politiet henlegger overgrepssaker nesten før blekket er tørt på anmeldelsen - det vil si - dersom de i det hele tatt tar seg bryderiet med å ta imot anmeldelsen, så har ikke overgrepssaker prestisje internt i politiet.

En arbeidsgruppe har evaluert politiets etterforsking seksuelle overgrep mot barn begått av mobile overgripere. Rapporten er en knusende dom over politiets manglende etterforskning og oppfølging av overgrepssaker. Når politiet fremstiller datalagringsdirektivet som det eneste saliggjørende i deres utrettelige jakt på pedofile, så må det føles som et nytt overgrep av alle de som har forsøkt å anmelde eller har anmeldt og fått henlagt sine saker hos politiet.

Nedenfor beskriver moren til en overgrepsutsatt gutt møtet med politiet i et politiavhør (side 12) - historien er dessverre ikke unik.

Da forsøkte hun og hennes mann å ringe politikammeret for å anmelde saken. Politiet syntes ikke det var viktig nok, og var ikke interessert. Mandag morgen ringte mannen hennes lensmannskontoret. De syntes heller ikke saken var viktig nok til å ta imot en anmeldelse. De sa at de ville ringe tilbake, men det gjorde de ikke. Mannen hennes ringte tilbake flere ganger, men det var ingen som hadde tid til å snakke med han. Ca kl 15 reiste han selv innom lensmannskontoret fordi han syntes hendelsen burde anmeldes. Da hadde heller ikke politiet tid fordi de skulle hjem. De hadde heller ingen interesse av å snakke med fornærmede.

To helger etter hendelsen hoppet deres lille valp gjennom hekken og på en dame i nabohuset, mens vitnes datteren passet på den. Samme kveld fikk hun og familien besøk av to uniformerte tjenestemenn som ba om å få snakke med vitne og skrev anmeldelse i saken. Da hadde de tid.

Jeg er villig til å gi politiet mer ressurser. Men de burde være ekstremt ydmyke i debatten om både ressurser og innføringen av datalagringsdirektiv så lenge den interne prioriteringen er som den er. Hadde vi satt spørsmålsstillingen på hodet og spurt om hvilke verktøy politiet trenger for å kunne ta overgripere på nett, er jeg ganske overbevist om at vi ville kommet frem til virkemidler som er langt mer målrettede og dermed effektive - ikke en generell lagring av trafikkdata av elektronisk og telefonisk kommunikasjon av nær fem millioner mennesker.

Dersom politiet er villige til å lyve, vrenge og vri på debatten, samt komme med grove anklager om at de som er mot datalagringsdirektivet dermed støtter overgrep mot barn, så blir jeg enda sikrere i min sak om at direktivet kan gi dem et maktmiddel de ikke bør få tak i.

De kan jo begynne med å etterforske de sakene som faktisk blir anmeldt.

9 kommentarer:

Milton Marx sa...

Bra post!

VamPus sa...

...og jeg kjenner at jeg fortsatt er sinna - seks timer etter...

Mike sa...

Du all grunn til å bli forbanna over beskyldningen polititjenestemannen kom med -- den var så langt over streken at han ikke er i stand til å se den med kikkert en gang.

...men det betyr ikke at jeg kommer til å hoppe over til å bli enig med standpunktene dine. ;-)

Sigrun sa...

Herregud, at det går an å komme med slike påstander!

tja sa...

"Hadde vi satt spørsmålsstillingen på hodet og spurt om hvilke verktøy politiet trenger for å kunne ta overgripere på nett, er jeg ganske overbevist om at vi ville kommet frem til virkemidler som er langt mer målrettede og dermed effektive - "

Og hvilke virkemidler skulle det være?

IvarE sa...

"Dersom politiet er villige til å lyve, vrenge og vri på debatten, samt komme med grove anklager om at de som er mot datalagringsdirektivet dermed støtter overgrep mot barn, så blir jeg enda sikrere i min sak om at direktivet kan gi dem et maktmiddel de ikke bør få tak i.
"

Tiltredes!


Nå er det jo også en kjent debatteknikk å projisere egen utilstrekkelighet over på motparten. Du skal ikke se bort ifra at politiet (og ikke minst hu Hælga P.) tabloidiserer debatten nettopp for å dreie oppmerksomheten vekk fra egne problemer og feilprioriteringer.

Hva blir unnskyldningen etter at direktivet eventuelt er innvørt, mon tro?

VamPus sa...

tja: en av de tingene politiet pekte på at virket på sosiale nettsteder for barn og unge var varsle-knapp og tilstedeværelse fra politiet. Ifølge biip.no hadde antall mistenkelige henvendelser gått ned til nesten null etter at synligheten til politiet hadde økt. Dette er målrettede tiltak som gir store utslag. Datalagringsdirektivet krever lagring av store mengder data av hele Norges befolkning. Til og med begrepet å skyte spurv med hagle blir litt lite treffende (pun intended).

Direktivet omfatter heller ikke nettbaserte tjenester som gmail og hotmail, sosiale tjenester og annet. Å tro at direktivet vil bidra massivt i jakten på overgripere (som i de fleste tilfeller er i/rundt barnets nærmeste familie) gir i beste fall falske forhåpninger.

Anonym sa...

En feil som mange begår: "jakte på pedofile". Mener du ikke jakte på overgripere og de som benytter seg av overgrepsmateriale? Det er jo ingen som jakter på vanlige pedofile mennesker som ikke er seksualforbrytere. Det er viktig å skille dette, og bruke de riktige ordene. De færreste pedofile gjør overgrep noengang.

Anne sa...

Herregud! Henger litt etter og så først nå hva politioverbetjent Stamnes, som har etterforsket overgrep siden 1995, klarte å lire av seg: "Vår erfaring er likevel at pedofile ikke er de mest datakyndige. De styres av kjønnsdriften og da mister de hodet."

Eller denne fra Curt A. Lier: "Ellertsen (Datatilsynet, eks-politi/statsadvokat) vet like godt som meg at kriminelle går på limpinnen gang på gang. De er ikke mesterhjerner."

Melder seg endel spørsmål i hodet mitt, f.eks "Hvorfor tar dere ikke flere da?" eller "Tror dere virkelig på noe sånt vås selv?"

I tillegg til spørsmålene: "Bør det nødvendigvis være politiet som etterforsker overgrep mot barn?" Og: "Hvordan holdt du ut i denne debatten?"