Om VamPus

Bildet mitt
er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

tirsdag, juni 28, 2011

Å kom igjen da, Ap!

I Aftenposten fredag hadde Christen Sveaas et engasjert og poengtert innlegg om de rødgrønnes kontinuertlige latterliggjøring  av folk som har blitt rike på å skape arbeidsplasser og verdier til samfunnet. Spesielt dro han frem Jens Stoltenberg og regjeringens mobbing av Stein Erik Hagen, som investerte pengene han tjente på å bygge opp en av landets største matvarekjeder i Orkla, en av Norges viktigste industribedrifter. Ifølge Sveaas er Stein Erik Hagen samfunnsinteressert og gir store summer til veldedige formål og til forskning hvert år. Slike gutter vil ikke den rødgrønne regjeringen ha!

Derfor har Sveaas bestemt seg for å gi et valgkampbidrag på 500 000 til Oslo Høyres og 200 000 til Oslo Venstre for å begynne å utligne de massive overføringene fra fagforeningene til Arbeiderpartiet. Han avsluttet innlegget med:
Og hvis sosialistene på nytt mobber ham (Stein Erik Hagen, bloggers anm.) eller meg for det, dobler jeg bidragene både til Høyre og Venstre.
I tillegg til å juble for de ekstra midlene, venter jo selvsagt en del av oss på at Arbeiderparti-folk skal vise sitt sanne jeg og gå ut mot de såkalte "rikingene" som skaper verdier i samfunnet og si hva de egentlig mener om de som skaper de verdiene de rødgrønne er mer enn ivrige til å dele.

Tidligere styremedlem i Oslo Arbeiderparti, Knut Roger Andersen, skriver i dag på Facebook:

Å, kom igjen, Arbeiderparti-folk. Vi vet dere kan mer enn dette - si hva dere egentlig mener nå da!

mandag, juni 27, 2011

Trenger ingen ny voldtektskommisjon

Patricia Kaatee i Amnesty International ønsker en granskingskommisjon for å se på hvorfor 2/3 av alle voldtektsanmeldelser henlegges. Uenig. Vi trenger noen som gidder å gjøre noe med det vi allerede vet.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch satt ned et arbeidsutvalg for å se på hvorfor så mange voldtektsdømte blir frikjent av en jury når de anker saken inn til lagmannsretten. Rapportene fra arbeidsutvalget viste at det ofte er alvorlige mangler i etterforskningen i voldtektssaker, utilstrekkelig avhør av mistenkte og høyst varierende kvalitet på rettsmedisinsk undersøkelse av offeret (rapport 2):
  • rettsmedisinske undersøkelser av offeret er av høyst varierende, og utfyllingen av sporsikringsjournalen av varierende kvalitet, med "vet ikke" og "prøver ikke tatt" som forklaring på felter som ikke var fylt ut (side 42)
  • i nesten halvparten av sakene er det ikke gjennomført åstedsundersøkelse som kunne sikret spor, spesielt der tiltalte hevder at seksuell omgang var frivillig (side 43)
  • i kun 1/3 av sakene blir det gjennomført ransaking hos siktede (side 45)
  • kvaliteten på avhør av siktede i sakene som arbeidsgruppen har gjennomgått har vært variabel, og ofte får siktede legge frem sin versjon uten å bli konfrontert med opplysninger fra fornærmedes forklaring (side 54)
Vi vet med andre ord hva manglene er. Tor-Aksel Busch' svar på utfordringene var å fjerne juryordningen (!?) fordi de frikjenner voldtektsdømte som anker saken.

Enda en kommisjon, utvalg, arbeidsgruppe for å se på saken holder ikke. Vi hadde Voldtektskommisjonen. Vi har arbeidet fra riksadvokatens arbeidsutvalg. Vi trenger noen som følger opp, ikke flere som snakker om det.

Retten til å gi ut bok

Som forløper til den kommende valgkampen gir Rødt-politiker Erling Folkvord ut bok med den heftige tittelen "Vår korrupte hovedstad" hvor han skriver at «maktelite og rikfolk tar seg til rette mens fellesskapet betaler».

I boka skal han visstnok navngi private næringsdrivende som han mener får «utilbørlige fordeler» fordi de har mektige venner. Da vil jeg også anta at han vil navngi mektige venner blant politikerne i Oslo. Kan være at Folkvord her leverer en brannfakkel av en annen verden om korrupsjon og grådighet i Oslo kommune. Dersom det er tilfellet må forholdene anmeldes og sakene ryddes opp i. Umiddelbart.

Jeg vet ikke med dere, men jeg er av den typen menneske som ville anmeldt kriminelle forhold, som korrupsjon og maktmisbruk er, umiddelbart dersom jeg mistenkte eller kunne bevise det. I det minste gå til mediene og be om å få en forklaring på forholdene. Så kanskje, kanskje etterpå, når forholdene har vært undersøkt og etterforsket, skrive bok om hele prosessen.


Det har ikke Erling Folkvord gjort. Han har skrevet en bok med injurierende påstander om navngitte personer. I stedet for å bevise påstander og levere etterprøvbar dokkumentasjon når folk reagerer og ber om å få boka stoppet på grunn av faktafeil, grove påstander og spekulasjoner, roper gammelkommunisten bare på "retten til å gi ut bok".


Så folkens. Jeg lanserer herved mitt nye bokprosjekt - "Rødt Oslo" - om hvordan Oslo ville sett ut dersom Rødt fikk makten,  der de (og dette har jeg fra ganske sikre kilder) ville gjort som sin partikollega Pol Pot: tømt byen for folk, satt befolkningen i tvangsarbeid i marka, drept alle som gjorde motstand eller tenkte feil, knust babyers skaller mot trær for å spare kuler og krutt, utslette hele familier fordi de har feil klassetilhørighet eller bakgrunn etc.


Dersom Rødt blir sure fordi de selv inni de søte små hodene deres tror at et kommunistisk samfunn kan innføres uten vold, så kan jeg bare peke på "retten til å gi ut bok" - uten faktasjekk, med grove injurierende påstander som jeg ikke kan dokumentere - the Folkvord way.

Oppdatert: I Aftenposten kommenteres boka: lite nytt og mye konspirasjon

torsdag, juni 23, 2011

Ulovlig kontoriserte boliger

Snikkontorisering, eller hjemmekontor, var en stor sak i kommunevalgkampen i 1987 etter at  Høyre-byrådet i Oslo hadde gått til storaksjon mot folk som hadde innredet hjemmekontor. Meget fremtidsrettet den gang, med full støtte fra venstresida i bystyret. Det er ironisk at "folk flest" ikke stoler på politikere og kritiserer hvor dumme de er, men er så villige til å gi fra seg skattepenger og makt over eget liv til de samme folk. Men det som imponerer vel så mye er de fremtidsrettede, kritiske journalistene i utspørringen!


Det sjenerer ikke naboen om man skriver på sin skrivemaskin på dagtid, sier Pål Atle Skjervengen - utmeldt liberalist etter at FrP mistet sitt ideologiske gangsyn. Vel, la oss ikke håpe det - ellers kommer det vel noen på døra om kort tid. Så hvis dere ikke hører fra meg.....

onsdag, juni 22, 2011

Grenser til rasisme

Et revidert innlegg om Arbeiderpartiets Liebe Rieber-Mohns angrep på kontantstøtten er i dag publisert i Dagsavisen.

Å fjerne kontantstøtten på 3500 kroner i måneden får ikke mødrene ut i jobb når man samtidig har økonomiske insentiver som for eksempel gir aleneforsørgere dobbel barnetrygd for barn, overgangsstønad på over 6000 kroner i måneden, ekstra småbarnstillegg og skattelettelser i personbeskatningen. Utsiktene for en innvandrerkvinne uten utdannelse til å få en jobb hvor hun kan tjene mer enn på norske trygdeordninger er små. Stadig flere peker på arbeid som nøkkelen til integrering. Å fjerne kontantstøtten vil i seg selv ikke gjøre noen større forskjell.

Les hele her.

Det er to tilleggsmomenter her. For det første har Arbeiderpartiet, sammen med Venstre, SV og Rødt, stemt mot Høyres forslag i bystyret om å ta med kontantstøtten i inntektsbegrepet ved beregning av sosialhjelp. Det ville i det minste betydd at man nøytraliserte kontantstøtten som økonomisk insentiv til å bli hjemme.

Det andre er at Rieber-Mohn kommer til å vanskeliggjøre den økonomiske situasjonen for småbarnsforeldre som har barn født etter 1. september og dermed ikke har rett til barnehageplass fra høsten og ofte bruker kontantstøtten til å betale for dagmamma for å kunne gå tilbake til jobb.

tirsdag, juni 21, 2011

Nakne damer i parker

Til tross for at jeg er dritt lei å få nakne kvinnekropper dyttet i ansiktet i alle mulige sammenhenger, er jeg for skulpturparken i Ekebergskogen. 

Hos Aktiv i Oslos blogg Bypatrioten kan du lese hvorfor.

søndag, juni 19, 2011

Fuck all for integrering

Arbeiderpartiets byrådslederkandidat, Liebe Rieber-Mohn, går til valg på å nekte Oslo-foreldre kontantstøtten gjennom å gjøre Oslo til en forsøkskommune der småbarnsforeldre ikke får kontantstøtte.

Nå er jeg selv prinsipielt mot både kontantstøtte og barnetrygd, men Rieber-Mohn fremstår lite troverdig og egentlig litt tullete når hun gjør kontantstøtten til en valgkampssak. Akkurat det deler hun med sine regjeringskollegaer. Som DN skriver på lederplass – man skulle tro at regjeringspartiene satt i opposisjon når de argumenterer mot den. Men de har tross alt stortingsflertall og kunne fjernet den om de ville. Det har de ikke gjort noen forsøk på. I stedet for å gjøre Oslo til en forsøkskommune for å fjerne en ordning, burde Rieber-Mohn jobbe med sine regjeringskollegaer for å få hele ordningen fjernet på landsbasis. Det gjør hun ikke.

Mange argumenterer mot kontantstøtten fordi de mener den hindrer integrering. Jeg vet at noen rapporter har vist dette, men finner det tvilsomt. For det første så stopper kontantstøtten når barnet fyller tre år. Da er det fortsatt tre år til barnet skal begynne på skole, tre år som barnet kunne lært seg norsk gjennom lek og kontakt med norske barn i barnehage. Det gjør de ikke. Hvorfor ikke? Fordi mor jobber ikke. Det beste integreringstiltaket, for mor og barn, er å få mor ut i jobb. Å fjerne kontantstøtten på 3500 kr i måneden får ikke mødrene ut i jobb, så lenge de som aleneforsørger kan få dobbel barnetrygd per barn, overgangsstønad på over 6000 kroner i måneden, ekstra småbarnstillegg – eller med litt flaks blir uføretrygdet. Utsiktene for en innvandrerkvinne uten utdannelse til å få en jobb hvor hun kan tjene mer enn på norske trygdeordninger er små. Fjerne kontantstøtten vil gjøre fuck all for integrering. Faktisk mener jeg angrep på kontantstøtten fordi det nesten bare er innvandrerkvinner som benytter seg av den grenser til rasisme. Rieber-Mohn er ikke alene om dette, har mange i eget parti også.

I gårsdagens DN var undertegnede intervjuet i en sak om borgerlig feminisme, hvor sosiolog og feminismeforsker Cathrine Holst mener det er slående i hvor stor grad norske høyrefeminister støtter opp om statlige velferdsordninger. Det er kanskje fordi norske høyrepartier per definisjon gjør det samme. Men hun skiller i hvert fall mellom en konservativ og en liberalistisk retning blant høyrefeministene i Norge. Ingen kake til noen for å gjette hvilken jeg bekjenner meg til.

Selvsagt er jeg prinsipielt mot både kontantstøtte og barnetrygd. De aller fleste har mer enn god nok råd til å få barn i dag. Og har de ikke det, burde de kanskje la være å få dem. Det er mulig å planlegge et liv uten å være avhengige av at andre betaler for seg.

Oppdatert: Les også Janet Daley i The Telegraph: The Right is right - "welfare systems which reward people for choosing not to work are socially destructive and morally pernicious".

fredag, juni 17, 2011

Lavterskelfeminisme

I morgen har Dagens Næringsliv en artikkel om borgerlig feminisme, hvor blant annet yours truly er intervjuet. Blant annet tar jeg til orde for å legge ned Høyres kvinneforum. På landsmøtet der et forslag om nettopp det ble behandlet, var flere kvinner på talerstolen og snakket om at kvinner trenger et lavterskeltilbud for å engasjere seg. Til DN sier jeg:

- Men politikk er ikke lavterskel. Hvis man ønsker å sitte og snakke om løst og fast får man heller gå på syklubb. Jeg vil heller bruke tid på å prøve å påvirke i ordinære møter hvor menn og kvinner er til stede, enn å sitte og snakke i et kvinnenettverk internt i organisasjonen.

Og dette er jo for så vidt riktig. For et par år siden sendte Kvinneforum ut invitasjon til et halvdagsseminar som gikk midt i ordinær arbeidstid med tittelen "Har kvinner makt i Høyre?". Jeg sendte en ganske krass mail tilbake om at jeg ikke finner noen grunn til å bruke av min arbeidstid for å dille med en gjeng som lurer på om de har makt, men prioriterer heller møter der jeg kan påvirke folk som faktisk har det. Den ble tydeligvis videresendt fra sekretæren til en rekke andre, for jeg fikk mange positive tilbakemeldinger på innholdet i den fra andre damer i organisasjonen som ikke kunne ta fri fra krevende jobber for å drikke kaffe og spise småkaker med damer som trenger et lavterskeltilbud for å engasjere seg. Jeg falt på mystisk vis ut av mailinglistene til kvinneforum den gang, men holdt i år foredrag for en super gjeng på Latter i Oslo før landsmøtet. Til DN roste jeg også Julie Voldberg for å ha revitalisert forumet, uten at de fant grunn til å ta med det. Men for min egen del prioriterer jeg å bygge relasjoner og nettverk på tvers av kjønn, samt drive politikkutvikling direkte i eget fylkeslag. Når programbehandling og nominasjon står på dagsorden, nytter det ikke å kun ha nettverket med en liten gruppe - men ha markert meg politisk i hele organisasjonen og ha et nettverk som ikke er kjønnsbasert. Mulig jeg er dum.

Men dette er ikke hovedgrunnen til at jeg ønsker å legge ned kvinneforumet. De påstår jo selv at de er mot kvotering. Hvorfor er det da avholdt en plass spesielt for kvinneforum i Høyres styrende organer, fra ledelsen i Arbeidsutvalget ledet av Erna Solberg, til fylkes- og kommunelag?

Det er ikke bare fordi jeg mener at kvinner og menn skal konkurrere likt om å få ulike verv. Men jeg mener at plasser avholdt kun for kvinner gjør organisasjonen latere i forhold til å være kjønnsbevisste når de setter sammen resten av lederteamet og at det derfor virker mot sin hensikt. Kan godt være at noen deler av organisasjonen da kun ville bestått av middelaldrende menn, men jeg tror at en organisasjon som ikke rekrutterer og bruker talenter - uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, legning etc -  på sikt ikke evner å fornye seg eller rekruttere flinke folk i det hele tatt. Flinke folk har lyst til å jobbe med andre flinke folk, og har som regel lite til overs for å sitte i endeløse møter med middelaldrende menn som ikke er villige til å få inn nytt blod.

Dette gjelder også i næringslivet. Bedrifter som kun har hvite menn som sin rekrutteringsbase, reduserer sine muligheter til å finne kompetent arbeidskraft som bidrar til innovasjon og utvikling. Jeg tror at de vil tape på sikt. Bedrifter må gjerne aktivt diskriminere. Da vet jeg hvem jeg ikke vil kjøpe fra. Nå som loven tvinger alle opp på et minimumskrav av anstendighet gjør dem mer like og vanskeligere for meg å bedømme som kunde. De bedriftene som virkelig tar grep i forhold til samfunnsansvar generelt, og rekrutteringspolitikk spesielt, får sitt konkurransefortrinn som attraktiv og innovativ arbeidsplass redusert. I hvert fall på kort sikt.

For meg blir å bruke lavterskeltilbud om politikk det samme som å snakke om lavterskelfeminisme. Jeg leker ikke politikk og jeg leker ikke feminist. Og jeg drikker heller øl med menn som har makt, enn kaffe med damer som lurer på om de har det.

onsdag, juni 15, 2011

Overfallsvoldtekt - hvem tar ansvar?

I går var jeg var i debatt om overfallsvoldtekter med Liebe Rieber-Mohn på et veldig godt seminar på Litteraturhuset arrangert av Antirasistisk senter, Amnesty International og Oslo politidistrikt. Jeg lovet å blogge underlagsmateriale og lenker til publikum. Her er hovedpunktene mine og oppsummering. 

Mitt utgangspunkt er at det ikke er ett svar eller ett tiltak for å kommer voldtekter generelt og overfallsvoldtekter spesielt til livs. Jeg valgte å fokusere på politi, kontroll av nattenæringene, byutvikling, asyl- og flyktningepolitikk og integrering. Men også at voldtekt i seg selv er et samfunnsproblem som må håndteres, ikke bare overfallsvoldtektene. I rekordåret 2009 kom det rundt 18 000 asylsøkere til Norge. Samme året ble det anmeldt 23 overfallsvoldtekter i Stavanger og 21 i Oslo (finner ingen samlet statistikk for hele landet).

Å skylde på asylsøkere generelt for overfallsvoldtekter, som vi vet at stort sett alltid blir anmeldt, er derfor absurd. På seminaret slo man ettertrykkelig fast at vi trenger mer informasjon om hvem som står bak overfallsvoldtektene. Det er også norske statsborgere som voldtar. Etnisitet er ikke nok, fordi 99% + av menn med med samme opprinnelsesland ikke er voldtektsmenn. Har de vært utsatt for traumer? Er psykisk syk? Har fått endelig avslag på asylsøknaden, men er fortsatt i landet - uten mulighet for jobb, inntekt, bolig? Er det noen fellestrekk som gjør at man kan spisse tiltak mot en gruppe som man mener kan være potensielle voldsmenn, eller er de tilfeldige?

Politi og nærmiljøvakter
Tall fra Politiets Fellesforbund avdeling Oslo viser at synlig politi i Oslos gater er halvert siden 1987, samtidig som befolkningen har økt med 130 000. Nærhet og tilstedeværelse kan i seg selv være forebyggende, men uten aktiv inngripen er ikke dette godt nok. Jeg tror at når folk, ikke bare utlendinger, ser åpen omsetning av narkotika midt i Oslo sentrum så får man et inntrykk av at man kan gjøre hva som helst uten konsekvens, som igjen fører til mer kriminalitet på alle områder. Derfor er generell kriminalitetsbekjempelse også et tiltak i forbindelse med voldtekter generelt. Vi vil med andre ord ha mer aktivt synlig politi i gatene.

Høyre opprettet Bymiljøetaten 1. mai i år (etter vedtak fra i fjor) for å effektivisere håndteringen av blant annet kommunale byrom. Bymiljøetaten vil også operere med "nærmiljøvakter", som skal være synlig tilstede i (bolig)områder der det er synlig omsetning av narkotika etter modell av vekterne som med suksess ble brukt på Grunerløkka. 

Men politi, bomiljøvakter eller initiativ som Aksjon mot Voldtekt/Natteravnene er ikke nok. Det er ikke nok menneskelige ressurser til å være overalt, hele tiden. Dessuten, land som har politi på hvert gatehjørne er ikke land vi liker å sammenligne oss med. Ikke er de spesielt trygge heller...

Kontroll med nattenæringen
Her er Oslo kommune i gang med STAD-prosjektet, et samarbeid mellom kommunen, Oslo politidistrikt og Helsedirektoratet, spesielt rettet inn mot tiltak for nattenæringene i Oslo generelt og skjenkenæringen spesielt, etter modell fra bl.a. København og Stockholm, og er dermed langt på vei for å oppfylle noen av punktene i Arbeiderpartiets program for neste periode (nærmere bestemt strekpunkt 10 - 13). Høyre har lyttet til næringen, blant annet etter at Hilde Charlotte Solheim fra Handels-og servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) fortalte Oslo Høyre at "lett å få, lett og miste" er en idiotisk politikk for skjenkeløyver. Den seriøse delen av næringen ønsker strengere kontroll, for å ta de useriøse. Her er ny politikk i ferd med å skrives.

Hanne Kristin Rohde fra Oslo politidistrikt spurte om ikke Høyre også kunne ta rådene fra politiet om å redusere skjenketiden. Vi har lyttet til politiet. Vi har også sett på erfaringene fra 20 kommuner at det er ingen holdepunkter for å slå fast at tidligere skjenkestopp gir mindre vold. Erfaringener fra København og Manchester viser at man med relativt enkle grep kan få redusert utelivsvold, og i Stockholm ble utelivsvolden redusert med nesten 30% på natten etter et prosjekt hvor utestedene, politiet og myndighetene samarbeidet. Et prosjekt som Oslo kommune altså allerede er i gang med. Dette oversatte Liebe Rieber-Mohn til at vi ikke gjør noen ting. 

Les også: Kollektiv straff av nattenæringene  - 11 000 mennesker jobber i utelivsnæringen i Oslo og vil bli direkte berørt av endringer i rammebetingelsene

Er Arbeiderpartiet for eller mot å redusere skjenketiden?
Ifjor stoppet den rødgrønne regjeringen et lovforslag om å redusere skjenketiden på landsbasis til kl. 02.00, noe Knut Storberget hadde vært en sterk pådriver for, men Liebe Rieber-Mohn sa i debatten at Ap var for å redusere skjenketiden i Oslo. I programmet deres står det: "gjøre mer bruk av differensierte skjenketider", noe Høyre allerede har innført, men gjerne vil ha mer av. Men med differansierte, mener de at de skal stenge Oslo kl 02.00?

Byutvikling
Byutvikling er helt sentralt med tanke på å skape trygge byrom. Ikke bare belysning, hvor det i dag ble vedtatt 8 millioner kroner for å få fortgang i arbeidet med belysningsplanen som byrådet fremmet tidligere, men også bygge smartere. En av de tingene jeg frykter i Bjørvikautbyggingen er blant annet Riksantikvarens ønske om enda bredere allmenninger enn det vi har ønsket. Store ubrukte plasser åpner for uønsket aktivitet, men vi ser på blandingen boliger og næringsvirksomhet som cafeer og butikker i første etasje som skaper liv på dag og kveldstid så vi fyller disse plassene med positiv virksomhet.

Med byutvikling tenker jeg også på å trygge gangveier, parker etc slik at man er synlig. Det hjelper lite med flombelysning, dersom gangstien mellom boligbebyggelsen og t-banen er omkranset av en høy hekk for "å gjøre det koselig" - som der mormor bodde før på Trosterud. 

Asyl- og flyktningepolitikk
Med økte ressurser og raskere saksbehandling kan man redusere antall asylsøkere og behov for oppfølging. Som kommunalminister klarte Erna Solberg å redusere antall grunnløse asylsøkere fra å utgjøre 37 prosent av asylsøknadene til 7 prosent, og redusere antall asylsøkere fra 17 000 til 5 000 på få år. Med færre søknader, kan saksbehandlingen gå raskere, noe som er viktig også for den det gjelder. De som tror det er stas å bo på asylmottak i Norge, bør ta seg en tur til ett. Om man ikke er psykotisk massemorder før man kommer hit, så kunne det skjedd med den beste av oss - forholdene tatt i betraktning. Om noe, er det rart at det ikke flere hendelser. Ved endelig avslag bør det sørges for rask utsendelse, da vi har sett flere eksempler på hendelser (voldsepisoder eller voldtekter) begått av mennesker som har fått endelig avslag.

Det ble generelt sagt veldig lite om integrering, men jeg var vel innom viktigheten av å få folk ut i arbeid, snakke norsk og generelt hjelpes inn i en normal livssituasjon så raskt som mulig.

Dette er mer eller mindre hentet fra mitt åpningsinnlegg (men her lenket til kilder), med litt mer under innledningen og skjenkepolitikken til Arbeiderpartiet. Jeg liker dårlig å beskyldt for å lyve, enda mindre å møte påstander om at vi ikke gjør noe og blir dertil forbanna når Liebe Rieber-Mohn tillater seg å si at tidligere byrådsleder Erling Lae snakket mye, men gjorde lite for å trygge byrom i Oslo.

I Rieber-Mohns åpnet med å si at man ikke skulle slå politisk mynt på overfallsvoldtekter, og fortsatte med å gjøre lite annet. Men når det kom til konkrete tiltak, noterte jeg meg kun disse i åpningsinnlegget: 
1. Sikre god belysning
2. Rydde opp i kratt
3. Bruke kvinner som veiledere i områder der de føler seg utrygge
4. For dårlig oppfølging av helsetilbud - bl a psykisk helse

Offensivt? Ikke veldig. Programmet til Oslo Arbeiderparti er jo faktisk bedre. Anbefaler Rieber-Mohn å bla gjennom det ved anledning. Vi jobber med samtlige punkter, i tillegg altså da til STAD-prosjektet, hvor tiltak vil bli satt i gang på høsten, samt mye mer. Enkelte ting får vi ikke gjort før vi sitter i regjering i 2013, som blant annet sikre kompetanseoverføring fra voldtektsmottaket på legevakta i Oslo til voldtektsmottak i resten av landet.

Hun påpekte også at det å bli kalt bitch var krenkende ovenfor alle de som blir kalt bitch og hore hver eneste dag. Les gjerne: Rieber-Mohn tar ikke ansvar -  der jeg kom til skade for å kalle henne nettopp det. Hun var statssekretær for justisminister Knut Storberget, mannen som ba publikum om å komme med forslag til hvilke oppgaver politiet skulle nedprioritere, og som freste da Erling Lae foreslo å bevilge 200 millioner kroner fra Oslo kommune for å få ressurser til aktivt og synlig politi i Oslos gater.

Les også: Det lovløse fellesskapet Det regjeringen ikke liker forbyr de ved lov, det de ikke klarer å håndtere legaliseres ved hjelpesløshet.

Voldtektssaker i rettssystemet 
Hanne Kristin Rode fra politiet syntes jeg ga en forenklet fremstilling av rapporten fra arbeidsutvalget som så på voldtektssaker i rettssystemet da jeg sa at denne viste at det svært ofte var mangler i etterforskningen, utilstrekkelig avhør av mistenkte og høyst varierende kvalitet på rettsmedisinsk undersøkelse av offeret. Igjen - jeg liker ikke bli beskyldt for verken å lyve eller å overforenkle - så her kan du lese mer om rapporten, og det ligger også lenke til selve rapporten der. Men jeg synes jo denne oppsummeringen i rapporten er ganske talende:

"Arbeidgruppen har under sin gjennomgang av de innsendte voldtektssakene funnet svært mye godt politiarbeid. Mange av sakene vurderes til å være grundig etterforsket. Da disse utgjør kun ca. 3-4% av de etterforskede voldtektssakene i den aktuelle tidsperioden, er det imidlertid vanskelig å vite om dette er representativt for kvaliteten på etter forskningen generelt."

Så siden ca 3-4% av de innsendte voldtektssakene viser svært mye godt politiarbeid, så la oss for all del ta utgangspunkt i dem, i stedet for de 96-97% andre, liksom. Det er jo nesten så man går tom for ord.

Kort om PRO-senteret: Det er riktig at det ble foreslått kutt fra H+FrPs side, men forlik med V+KrF sikret bevilgningen. Mistenker at dette er et klassisk "vi kutter bevilgningen her, så KrF+V føler at de får noe". Det burde vi i så fall bare kutte ut, og gi vår fulle støtte til senteret og følge opp med et langsiktig samarbeid. Men det er altså min personlige mening. Flere representanter fra Arbeiderpartiet har ønsket kutt, men Rieber-Mohn garanterte at det kommer ikke hun til å gå inn for.

Oppsummert: Svaret på spørsmålet om overfallsvoldtekter - hvem tar ansvar? Ansvaret ligger hos den som voldtar. Når det gjelder ansvaret for alt som kan gjøres for å trygge byen så er svaret: Oslo Høyre. Vi gjør sikkert ikke nok, og vi kan garantert bli bedre på mange områder, men etter denne debatten er det liten tvil om hvor viljen og styrken ligger.

Dersom det er dette nivået Arbeiderpartiets byrådslederkandidat har tenkt å holde på fremover, så kan jeg si med en gang at jeg stiller til debatt når som helst hvor som helst om nesten hva som helst. Men jeg er ikke en gang kandidat til bystyret. Folk bør virkelig tenke over hvem som bør styre denne byen. Gjør de det heter byrådslederen i Oslo etter valget Stian Berger Røsland. Og takk gud for det.

Dette innlegget er allerede alt for langt, jeg har ikke kunnet dekke alt - kommenter gjerne under, eller send e-post til vampus[a]gmail.com om det er noe som mangler. Er varierende på nett torsdag 16. juni, men vil følge med på kommentarene. Eventuelt oppfølgingsinnlegg o.l tar jeg fredag.

tirsdag, juni 14, 2011

Bli livgiver - gi blod!

For tre år siden, den 30. mai 2008, skulle Tina sette ut på sitt livs reise. I to år skulle hun reise verden rundt, med første stopp Miami. Reisen ble litt annerledes. Dagen før hun skulle dra ble hun diagnostisert med akutt leukemi. I stedet for å sjekke inn på Miami Beach, sjekket hun inn på sykehus for å starte cellegift umiddelbart.Kuren varete i seks måneder. Tina var heldig. Hun responderte på kuren og ble erklært frisk rett før jul i 2008.

Men det var bare starten. Ved en rutinekontroll 30. april året etter, fikk hun beskjed om at kreften var tilbake. Denne gang var ikke cellegift nok. Hun trengte benmargstransplantasjon, og ingen i familien matchet hennes type. Nå, to år senere, forteller hun at det å gi blod redder liv foran en håndfull bloggere under kampanjen for å rekruttere flere blodgivere på Verdens blodgiverdag.

- Det redder liv, sier hun. Det reddet i hvert fall mitt.

Lege Richard Olaussen har akkurat fortalt at hvert år får rundt 20 000 mennesker blodoverføring bare i Oslo. Alle disse er livgivende, da blod kun blir gitt i livstruende tilfeller. Det vil si at gir du blod er du med på å redde liv. Du er ikke så mye blodgiver, som livgiver.

Nå skal vi drepe deg litt
Tina forteller litt om prosessen rundt cellegift og hvor mye blod som faktisk er nødvendig for å lage blodplater, noe nesten alle kreftpasienter trenger etter cellegift fordi disse brytes ned i prosessen. Jeg tenker mens jeg sitter der at mange nok ville gitt blod hvis de forsto hvor mye dette angår dem. Om vi ikke selv kommer til å trenge blodoverføring i løpet av våre liv, så har vi garantert noen i familien som vil ha behov. Vi kjenner alle noen som har vært i en ulykke, som har hatt kreft eller en annen sykdom som krever livgivende behandling.

- Det er ganske tøft å vente på benmargsdonor, sier Tina, og må ta en liten pause. Hun unnskylder tårene med at det er en stund siden hun har snakket om sykdommen og plutselig kom minner tilbake.

Det hun forteller videre er ikke mindre sterkt.
- Før benmargstransplantasjonen får man en så stor dose cellegift at man kan dø om man ikke straks får stamcellene fra benmargen. De sa faktisk til meg at nå skal vi ta litt livet av deg. Og det er jo nettopp det de gjør.

Skrekktalk
Sykehuset krever at et skjema signeres om at du er inneforstått med alle komplikasjonene som kan oppstå i etterkant av transplantasjonen, der stamcellene kan gå til angrep på dine egne organer - fra lunger, nyrer og mest vanlig huden.
- Vi som har vært gjennom transplantasjon får det vi kaller skrekktalken. Alt høres så ille ut at jeg måtte tenke gjennom nok en gang om jeg ville utsette meg for dette. Men jeg ville jo leve.

Tina forteller om hvor viktig det er med mange blodgivere. Foto: Andrea Utvik Karlsen
Og leve det gjør hun. Men hun tør ikke helt å friskmelde seg på bloggen hun brukte som en bro ut mot livet utenfor da hun var syk.

- Jeg fikk tilbakefall etter å ha vært friskmeldt. Jeg har blitt alvorlig syk etter transplantasjonen. Jeg ønsker ikke jinxe dette ved å skrive at nå er jeg frisk for alltid på bloggen. Dessuten var jeg så ferdig med den etter å ha levd med den under sykdommen. Da ville jeg bare ut og nyte livet med venner og familie.

I dag har Tina sittet sammen bloggere hos Geelmuyden.Kiese og svart på spørsmål og bidratt til mer kunnskap om å bli blodgiver.

Her er min oppfordring til deg: Meld deg som blodgiver i dag og forsøk det en gang. Det redder liv. Garantert. En dag kan det være deg eller en av dine som trenger det. Oslo trenger blod nå. Du kan begynne med å trykke Like på Facebook-siden og registrere deg her!

Les mer hos Blodbanken i Oslo.

Fotograf Andrea har blogget sammen oss. Sjekk ut siden hennes om du trenger en dyktig fotograf.

mandag, juni 13, 2011

Just shoot me!

Lørdag hadde TV2 en reportasje fra et sykehus for brannskader i Afghanistan hvor de intervjuet en 15 år gammel jente som fortalte at hun selv hadde skoldet bena sine i kokende vann. Dette intervjuet satte de i sammenheng med at andre kvinner på sykehuset sannsynligvis hadde tent på seg selv for å slippe unna voldelige tvangsekteskap. Reportasjen viste blant annet bilder av en kvinne som tydelig forsøkte å skjule seg fra kamera, åpenbart fordi de ikke var spurt om det var greit å bli filmet og at de ikke ønsket den oppmerksomheten.

Jenta har selv ikke sagt et ord om at hun har skoldet seg for å slippe unna familien, men TV2 gjør det de kan for at dette blir inntrykket. Legen hennes er mer enn villig til å fortelle om at hun som 12 år var blitt solgt til sin eldre ektemann, før han går over på den generelle beskrivelsen av hvorfor kvinner er på klinikken.

Sympatisk nok avslutter TV2-reporteren med bilder av den unge jenta og en voice-over om at hun snart er frisk og vil bli skrevet ut, og legger til at hun da skal tilbake til familien til sin eldre ektemann - som de lar skinne gjennom at er voldelige og kommer til å være slemme med henne. Jenta har ikke på noe tidspunkt kommentert tvangsekteskap, om hun har skadet seg selv med vilje, om hun er utsatt for mishandling av sin svigerfamilie -  men det er ingen tvil om at dette er tilfellet etter reportasjen.

Burde ikke reporteren bare skyte intervjuobektene sine selv? 

Jeg betviler ikke at tolvåringer blir solgt av sine fedre til jævlige menn som voldtar og mishandler dem i tvangsekteskap, og at afghanske kvinner tenner på seg selv for å ta livet av seg for å slippe et helt liv med svigerfamiliens kontinuerlige mishandling. Men er det helt feil av meg å tenke at den historien må de selv fortelle dersom de tror at det kan hjelpe deres situasjon, ikke bli insinuert og kringkastet slik at jenta kan bli utsatt for alvorlige represalier?

Oppdatert: Dersom den mindreårige jenta selv ga informasjonen for bruk og identifisering av henne er det så vesentlig at det burde vært tydeliggjort.

Anonyme bloggere - problem eller nødvendighet?

På Internett er det først når man får en kritisk masse som jobber sammen om å avsløre hva som egentlig foregår, at vi ofte får svarene. Denne typen "mass collaboration" er vel så viktig som enkeltbloggeres reelle stemmer i vår nye vidunderlige verden. En bloggs suksess kan dermed også bli dens fall.

Fredag kommenterte jeg kontroversen rundt identiteten til bloggeren A Gay Girl in Damaskus hos Kulturnytt på NRK P2 (fredag 10. juni sending kl. 16:50 - rundt ti min uti?). Første spørsmål fra programleder Birger Kolsrud Jåsund var om jeg var overrasket over at bloggeren kanskje ikke viste seg å være den hun utga seg for å være?

Mitt svar var at jeg var overrasket over at akkurat denne bloggeren ikke var reell fordi det virket som en troverdig stemme skrevet over tid og som så ut til å ha god kjennskap til hva som foregikk i Damaskus, men at jeg ikke er overrasket over at politiske aktivister eller hvis du er lesbisk kvinne i Syria har et behov for å skjule seg bak en anonym profil eller et falskt navn for å beskytte deg selv.

Nå har en middelaldrende gift amerikaner bosatt i Skottland ved navn Tom MacMaster stått frem som bloggeren bak A Gay Girl... . The Guardian kaller han Midt-Østen-aktivist, og selv unnskylder han seg med at motivasjonen var å belyse hendelsene i Syria for et vestlig publikum. Jeg tror han mer når han skriver at det var en fiksjon som fikk liv i hans hode og plutselig ikke kunnne stoppe. Halvt amerikanske og halvt syriske Amina Arraf tok form og ble en "stemme". Det var først når han forsøkte å "drepe" karakteren, at leserne for alvor begynte å stille spørsmål ved hennes eksistens. MacMaster la ut melding om at karakteren Amina Arraf var bortført av syriske styrker. Leserne hennes engasjerte seg i hennes sak, kontaktet den amerikanske ambassaden i Syria som ikke kunne finne henne registrert som amerikansk statsborger i landet, kontaktet fengsler og offisielle tjenestemenn, men ingen kunne bekrefte at hun var der. Så kom det frem at ingen egentlig noen gang hadde møtt henne, men kun hadde hatt omfattende kontakt via e-post og sosiale medier. Mistanken var sådd.

Det er mye man kan kritisere MacMaster for. For det første at han utgir seg for å være en lesbisk kvinne. En åpenbar begrunnelse er at vi er så sulteforet på alternative stemmer fra Midt-Østen at vi griper etter det vi får. Skal man få oppmerksomhet til en viktig sak, spiller man på de strengene man vet folk vil lytte til. Det andre er at anonymiteten i noen tilfeller kan gi legitimitet, fordi vi vet at aktivister har behov for å skjule seg. Det finnes mange legitime stemmer via sosiale medier fra Midt-Østen i disse dager, både åpne og anonyme. Også fra homofile i Midt-Østen, som mener seg misbrukt i MacMasters "prosjekt".

Kanskje det mest interessante er jo at det er nettopp fordi den har blitt lest, har blitt tatt som en kilde til troverdig informasjon over lang tid og har fått en stor leserskare nettopp er grunnen til at den nå faller. På samme måte som at en tradisjonell redaksjon har et team av journalister både i og utenfor huset som samler inn, ettersjekker og verifiserer informasjon, har bloggens lesere over helgen jobbet sammen for å ettersjekke og verifisere informasjonen som de ulike deltakerne sitter på - åpent på bloggen, i korrespondanse, elektroniske spor. Mange brikker i et stort puslespill som etter hvert blir satt sammen. Det er dette som er Internetts store styrke, ikke den pågående hypen om Twitterrevolusjon eller revolusjon i andre sosiale medier. Revolusjonen er muligheten for informasjon og samarbeid på tvers av grenser, kjønn, alder, grader av demokrati, ikke Twitter, blogg eller andre sosiale medier.

Min største kritikk mo MacMaster er at når han vil gå ut av karakteren så gjør han det i komforten av sitt eget hjem, langt borte fra hendelsene i gatene i Damaskus. Han undervurderer engasjementet leserne har får karakteren han har bygget opp, og deres vilje til å sette seg i fare for å hjelpe henne. Det gjør at lesere i Damaskus får myndighetenes oppmerksomhet på seg når de spør etter henne hos offentlige myndigheter. Det er utilgivelig.

Det eneste en blogg hviler på er troverdigheten til bloggeren selv. Tillit til at informasjon om personen bak og situasjonen rundt vil være avgjørende for om den blir tatt seriøst og dermed klarer å opparbeide en større leserskare. De som misbruker denne tillitten ødelegger for de tusener av andre som ville fortjent den. 

Men MacMaster er i hvert fall ikke så spekulativ som TV2s reportasje fra Afghanistan. Takke meg til nye medier.

torsdag, juni 09, 2011

Ingen veiskille i mediepolitikken

På fagdagen til NRK i går deltok undertegnede i et panel om hvorvidt 2013 vil bety et veiskille i mediepolitikken. Med i panelet var kulturminister Anniken Huitfeldt, Høyres Torbjørn Røe Isaksen, NRKs sjefen over alle sjefer Hans-Tore Bjerkaas, VGs Torry Pedersen og undertegnede. Et litt merkelig sammensatt panel, som ble enda merkeligere av kulturministerens avvisning av Røe Isaksens åpning for å tenke utenfor partiprogrammet og deretter nagging mellom de to som var en dårlig skoledebatt verdig. Det kokte ned til å kun dreie seg om hvorvidt NRK skal finansieres gjennom TV-lisens eller statsbudsjettet, hvor ingen av dem er spesielt visjonært eller fremtidsrettet.

Høyre har programfestet at TV-lisensen skal fjernes og statskanalen finansieres over statsbudsjettet. Høyre har også programfestet personvern. Så hva som står i Høyres program er til en hver tid mindre interessant enn hvem som leder partiet. Arbeiderpartiet vil beholde lisensen slik den er, men har tidligere foreslått en medielisens for tv og datamaskiner som ble avvist av blant annet IKT-Norge og opposisjonen som snikinnføring av nok en avgift som kunne skape digitale forskjeller.

Argumentet mot å finansiere NRK over statsbudsjettet er at det svekker NRKs uavhengighet og gjør økonomien svært uforutsigbar fordi det kan bli en salderingspost for kuttklare politikere. Interessant nok er det kun i debatten om NRK at man mener uavhengigheten blir påvirket av en slik form direkte pressestøtte. Dette er tilsynelatende helt uproblematisk for 138 papiravisene som i 2010 fikk direkte pressestøtte. Men selv pressestøttegrossisten Dagsavisens rundt 40 millioner i årlig støtte dverges av NRKs ca 4 milliarder lisenskroner.

Det er ideologisk overtro å mene at mangfold er avhengig av statsstøtte, også når det gjelder medier. At det er mange av noe, for eksempel lokalaviser, er ikke det samme som mangfold. I USA har nyhetsorganisasjoner som Spot.us, ProPublica og Huffington Post vokst frem uten statsstøtte. De bidrar til mangfold. Nok en lokalavis på papir gjør det ikke.

Det kan argumenteres for å svekke NRK økonomisk for å styrke konkurrentene, spesielt om man mener at alternative tilbud ikke eksisterer eller oppstår på grunn av NRKs sterke stilling. Dette kan gjøres på flere måter. Den ene er å finansiere NRK over statsbudsjettet, slik Høyre har programfestet, og gjøre kutt og prioriteringer av innhold derfra. Den andre er å behold lisensen slik den er i dag. Lisensen er knyttet til TV-apparatet, som mest sannsynlig dør ettersom vi bruker andre flater til å se tv på. Velger NRK å kompansere ved øke lisensen, vil dette antakeligvis bare sette fart på utskiftingen av apparater i hjemmet. 

Inntil videre har fortsatt 97% av befolkningen fortsatt tv-hjemme (takk, @iacob), sånn sett haster det ikke å gjøre noe med hvordan lisensen inndrives. Men økonomiske incentiver har en tendens til å virke. Derfor kan det hende at både hvordan lisensen inndrives og hvordan den brukes kan få ringvirkninger som er interessante å utforske. Jeg er foreløpig skeptisk til en medieavgift på alle dingser og flater hvor man kan se tv eller høre radio. @2britt ga innspill på Twitter om en medieavgift på bredbånd som er mer interessant.

Dersom målet er originalproduksjon på norsk, så kunne man redusere en andel av overføringene til NRK og overføres til en pott for produksjon av tv og radio, som kan søkes på av alle mediehus og journalistiske miljøer. I Irland ble 5% av lisenspengenesatt ut på denne måten, til store protester fra den statlige kanalen. Men potten var også åpen for at de kunne søke til produksjon også, og i løpet av noen år hentet den statlige kanalen tilbake en god del av pengene fordi de utkonkurrerte de andre. Konkurransen gjorde programtilbudet bedre. (Er det det som kalles indusert konkurranse?)

NRKs unike posisjon er ikke så mye lisenspengene, som mulighet for distribusjon. Det kan være krav til at søkere enten har avtalt distribusjon av planlagt prosjekt eller skal legge det ut for fri bruk med en kommersiell creative commons lisens. Den samme creative commons lisens kunne vært bruk til å tilgjengeliggjøre NRKs fantastiske og unike materiale med rett for andre til å bruke materialet til å skape nye program og tjenester. Da kan andre mediehus eller andre aktører fritt bruke av NRKs  materiale i sine tjenester. Som Sven Egil Omdal skriver - materialet er betalt av oss alle og bør kunne brukes av oss alle når formelle hensyn til opphavsrett og vern mot misbruk er ivaretatt.

Opphavsrett utfordring, brukes musikk i programmet skal skaperen ha penger for det, men det vil komme modeller som rydder opp i det, særlig om de landene som har lisensfinansiert allmennkringkasting samarbeider om dette. Men dette er langt frem i tid.

Uansett - dersom debatten om norsk mediepolitikk holdes på det nivået som i går vil nok ikke 2013 bli et veiskille i mediepolitikken. Men det er ingen grunn til å glede seg over det.

tirsdag, juni 07, 2011

Drit i parkene

DET ER ALLTID EN DEBATT om hvordan våre felles områder, som parkene og andre friluftsområder er, skal forvaltes. Det skal være gratis å bruke parken, mener noen. Ingen arrangementer, ingen inntekter til opprusting og bevaring av grøntarealer, men fritt leide for alle. Som i Sofienbergparken, som altså føles uhyggelig og ser ut som en søppelhaug når solen senker seg etter en fin sommerdag. Parknaboene klager da også. På fyll, hasjrøyking, søppel og bråk. Men da er det i hvert fall for alle. Eller i hvert fall for de som tør å ta med barn eller venner for å bruke parken.

Så er det de av oss som mener at det er helt greit å av og til leie ut parker til kulturelle og kommersielle formål, der arrangør er ansvarlig for vakthold, toaletter og opprydding. I tillegg til at utleieinntektene kan gå til vedlikehold og oppgradering. Parknaboer vil fortsatt være irriterte. Men en levende parkkultur er da mer enn grønt gress og fuglekvitter?

Les hele innlegget hos Aktiv i Oslos blogg Bypatrioten!

mandag, juni 06, 2011

Naturlig seleksjon

Etter at en 61 år gammel kvinne fra Østerriket døde etter at hun snublet og falt i Vøringsfossen fredag ettermiddag, mener politiet at turistforeningene må ta grep. Det kommer stadig meldinger om at turister går utenfor områder som er inngjerdet ved utsiktspunkter og poserer på farlige punkter for å ta bilder. Nei, nei, nei.

Hvis ikke dette er naturlig seleksjon på sitt beste, så vet ikke jeg.

I Sør-Afrika spises nederlendere hver sommer fordi de på død og liv, vel, kanskje mest det første, skal ut av bilen i naturreservatene for å plukke blomster. Eller kose med løveunger. Det de ser først.

I Norge forsvinner turister, ofte nederlendere (hva er det med dem?), i fjellet eller i djupe daler og viker. Dersom du faktisk trenger et skilt med "farlig" før du plasserer kone og barn nær steinkanter og bratte stup for å ta bilde, så kan du antakeligvis ikke lese. Langt mindre operere et kamera eller spise med kniv og gaffel for den saks skyld.

Når medisinsk forskning og teknologiske nyvinninger gjør at vi lever lenger, er det bare fint at naturen ordner opp i andre enden.

Les gjerne også Jan Arild Snoens Bomullslandet. Same, same, but different.

Ondskapen identifisert

I forbindelse med debatten om Norges kjøp av jagerfly, kommer selvsagt avisene med skrekkhistorier fra andre land. Da er det selvsagt viktig å vise til pressgrupper og lobbyister, bare for å understreke hvor for jævlig denne industrien er. Medier gjør jo stort nummer av pressgrupper og lobbyister, så lenge de samme lobbyistene ikke heter LO, Natur & Ungdom eller Foreningen for fattige. Disse er, som vi alle vet, legitime stemmer i debatten og helt nødvendige for å vri politikken i riktig retning. Forsøker privat næringsliv, som stort sett ender opp med å betale regningen for lobbyistenes påvirkning, gjøre det samme er det jo dypt umoralsk.

Les om lobbyisme og påvirkning.

Dagbladet skriver om den svenske sosialdemokraten Thage G. Peterson, som var landets forsvarsminister i fra 1994-1997, og ble presset til å kjøpe for mange JAS Gripen-jagerfly. Nå kan det diskuteres om ikke bare kjøp av ett fly ville vært "for mange", men jeg lar den passere her.

De ondskapsfulle lobbyistene som uten moral og ansvarsfølelse presset Peterson var "svenske myndigheter, fagforeninger og militære ledelse". Altså staten, fagforeningene og ... staten. Her i Norge valgte man SV-veteran Stein Ørnhøi som den private lobbyens fremste våpendrager. Spørs om det var så lurt.

Godt å endelig få satt navn på jævelskapet. Staten. Fagforeningene. Og SVs Stein Ørnhøi.