Om VamPus

Bildet mitt
er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

fredag, september 28, 2012

Lisens til å drepe


Akkurat nå pågår det programdebatter i alle politiske partier, der naturlig nok mediepolitikken også diskuteres. Det bør åpnes for en langt større debatt om NRKs rolle og finansiering før pressestøtten endres. Ligningen går ikke opp ellers.

FrPs Per Sandberg har i dag et utspill om å selge NRK til høystbydende og argumenterer med at de kun lager programmer "som fire ser på". Det hender ganske ofte at jeg er enig med konklusjonene til FrP, men mener de har kommet dit med helt håpløse argumenter. I dette tilfellet er jeg både uenig i argumentet - ut fra at det faktisk er feil, og at det er en utfordring nettopp at NRK tar over stadig mer av programmet til de kommersielle kanalene - og i konklusjonen. For eksempel bruker NRK sine milliarder til å kjøpe serier og sportsrettigheter som de kommersielle kanalene mer enn gjerne sender. Det er en større utfordring enn at de lager programmer som bare "fire ser". 

Men jeg vil likevel ha endring.

NRK har dobbelt så mange ansatte som som sine fem direkte konkurrenter til sammen. NRK trenger ikke konkurrere om annonsekroner for å finansiere driften. NRK har en eier som begrenser premissene for konkurrentenes handlingsrom. Likevel var NRK unntatt mandatet da mediestøtteutvalget i 2010 evaluerte dagens ordninger for direkte og indirekte mediestøtte. Grunnen var at ”NRK befinner seg i en helt annen finansiell situasjon enn privateide konkurranseutsatte medier”. Det er jo helt riktig. Med sine fire milliarder lisenskroner er NRK i en helt annen posisjon enn de som daglig må gjøre seg fortjent til lesernes eller seernes gunst, og dermed også annonsørenes gunst. Mot fire milliarder virker den direkte, og langt mer omdiskuterte, pressestøtten på rundt 300 millioner nesten litt stusselig.

Den statlige styringen av kringkasting er den største formen for statlige intervensjon, også i forhold til regulering og subsidiering av avisindustrien. Derfor er NRKs rolle som allmennkringkaster den viktigste mediepolitiske debatten, ikke pressestøtte til papirproduksjon eller momsnivå for aviser.

I forslaget til ny medieeierskapslov opprettholder kulturdepartementet en eierskapsbegrensning på 33 prosent. I et mediemarked der aktørene konkurrerer mot en statseid tidligere monopolbedrift er det ikke en sterk eierkonsentrasjon hos de private aktørene som er utfordringen. Med sine 3500 ansatte i fire riksdekkende tv-kanaler og tre riksdekkende radiokanaler har NRK mer enn dobbelt så mange ansatte som TV2, TVNorge, TV3, P4 og Radio Norge til sammen. Disse har i tillegg tidligere måtte betale for å få konsesjon til å drive sine virksomheter, i motsetning til NRK.

De landsdekkende konsesjonsrettighetene til TV2 og P4 ble likevel kalt «license to print money» av mediehuset Schibsted. Små lokale eller regionale nyhetsmedier har aldri kunnet konkurrere med de privilegiene som norsk pressepolitikk har unt noen få. Spørsmålet er om ikke disse privilegiene har svekket den lokale nyhetsproduksjonen mer enn pressestøtten klarer å veie opp. Med digitaliseringen av kringkastingsdistribusjonen er ikke lenger knapphet på frekvenser en trussel mot mangfold. I dag kan de fleste norske tv-seere ta inn smalere programmer enn 80-tallets finske fjernsynsteater. En uke med Discovery Channel alene gir mer detaljert kunnskap om 2. verdenskrig og haier enn det en skulle tro var mulig, og God TV dekker godt inn for kristelige budskap også utenom høytider.  

En diskusjon om mediepolitikk uten NRK med i ligningen gir et skjevt bilde av mediesituasjonen i Norge. I tillegg får andre mediehus det til å høres ut som om det norske folk ville stått helt uten gode, redaksjonelle nyheter dersom deres støtte til papirproduksjon eller momsfritak forsvinner. Men hvis ikke fire milliarder til den statlige allmennkringkasteren klarer å sørge for gode redaksjonelle nyheter i et land med fem millioner innbyggere, hvem kan vel da sørge for det?

Den direkte pressestøtten ble opprettet i 1969 for å hindre ytterligere avisdød etter en periode med nedleggelse av mange aviser i Norge. Målet om en differensiert dagspresse ble utformet, noe som senere ble presisert til at det skulle være en ”direkte konkurranse mellom aviser som representerer forskjellige politiske grunnsyn”. I dag er det bred enighet om at målet om å opprettholde lokal aviskonkurranse ikke er oppfylt. Samtidig har debatten flyttet seg til hvordan finansiere det viktige journalistiske innholdet, uavhengig av hvilke plattformer journalistikken leveres på.

Mediestøtteutvalget ble delt i sitt løsningsforslag for plattformuavhengig støtte, og resultatet ville kanskje vært enda mer spenstig om NRK hadde vært en del av løsningen. En debatt om NRKs rolle og finansiering, kunne kanskje åpnet for løsninger som i Irland, der 5% av lisensinntekten er avsatt til film-, tv- og radioproduksjon, som tildeles prosjekter uavhengig av kanal og eierskap. Det kunne åpnet for en spennende debatt om eierskapet til NRKs monopolbaserte og lisensbetalte skattekiste av et arkiv. Burde det bare være tilgjengelig hos NRK, eller også for andre som produserer film, tv og radio? Burde NRK få sterkere begrensninger slik at de ikke kan kjøpe de samme seriene som de kommersielle kanalene må bruke hardt opptjente penger på?

Jeg mener FrP både misforstår og er for drastiske, mens mitt eget parti Høyre er alt for veike i sitt nye programforslag. Kan de ikke bare høre på moi?

I forrige stortingsprogram vedtok Høyre å fjerne lisensen og ta finansieringen av NRK inn på statsbudsjettet. Det mener jeg er en feil, og er glad for at dette reverseres i det nye programutkastet. Men å ta tak i NRKs rolle som allmennkringkaster, sette en cap på lisensinnkreving og kanskje fordele lisenspengene til produksjon av av radio og tv for alle kunne vært spennende å diskutere.

5 kommentarer:

Konrad sa...

Her var mange ting og jeg var usikker på hvor du ville. Jeg er enig i perspektivet ditt: NRKs rolle og finansiering er det store og viktige i norsk mediepolitikk. Men det er også verdt å merke seg at TV2 har tjent godt på sin konsesjon (info fremkommet i forbindelse med 20års jubileet viser det).

Jeg synes også NRKs "forretningsmodell" har blitt mer uoversiktlig og muligens problematisk. TV2 har gjort NRK bedre på mange måter, NRK har skjerpet seg på viktige punkter. NRKs rolle som allmennkringkaster har samtidig blitt utydelig ved at NRK legger seg opp mot TV2/TVNorge og ved at NRK driver videresalg av programmer finansiert av lisens. En allmennkringkaster skal lage programmer "som bare fire ser", en allmennkringkaster skal lage programmer som er smale og rare, programmer som ikke tar kommersielle hensyn. Et program som er til veldig stor nytte og glede for noen få er kanskje viktigere enn et program som mange ser men ingen savner.

NRK har vel en egen avdeling som driver videresalg av sine programmer, dette er både bra (NRK får mer penger i kassa) og betenkelig fordi motivene kan bli mer kommersielle, altså at hensynet til videresalg bestemmer hva VI får på NRK. Jeg har fornemmelse av at denne vridningseffekten er til stede, men ingen bevis.

Jeg ser heller ingen grunn til at mine lisenspenger (indirekte) skal brukes til å betale fotballklubbenes pengebruk og stjernenes absurde lønn.

Vampus skriver: "kanskje fordele lisenspengene til produksjon av radio og tv for alle kunne vært spennende å diskutere".

Ja kanskje. Men da måtte vi vurdere andre modeller. F.eks. at lisenspengen går direkte til uavhengige produsenter av innhold og at NRK da får en begrenset rett til å vise dette innholdet gratis.

En annen variant kunne være at det NRK selv eller uavhengige produsenter lager for lisenspenger har klausul om "hjemfall", altså at innholdet i NRKs arkiv etter en tid går tilbake til offentligheten ("public domain") vederlagsfritt (slik at f.eks. TV2 da får rett til å bruke materiale fra NRKs arkiv).

Forskningsrådet har en slik regel: Data innsamlet med støtte fra Forskningsrådet blir frigitt etter en viss tid, dvs at data etter en viss tid blir tilgjengelig for alle forskningsinstitusjoner ikke bare den som opprinnelig fikk pengene.

Ove Kristian Furelid sa...

Jeg ønsker at vi må betale lisenspenger til NRK for at vi skal få et gode når det gjelder bra programmer enten når det gjelder tv eller radio. NRK har interessante programmer men det har konkurrentene også. Forskjellen er at de andre kjøper programmer eller lager de selv ved hjelp av midler de får via reklame.

Men når det gjelder radiokanaler så synes jeg at NRK er mye bedre enn alle andre fordi andre har kanaler som bare spiller den samme musikken hele tiden og har nøyaktig samme profil som det konkurrentene har og det er ikke bra. Lokale nyheter er det også dårlig med i forhold til det NRK produserer samt at lydkvaliteten til NRK er så mye bedre.

IvarE sa...

Jeg ser ikke helt problemet.
I den forstand at jeg mener det ene ikke utelukker det andre.

Man kan utmerket vel argumentere *både* for å fjerne pressestøtten og for å endre finansieringen av Nrk.

NRK sitter på adskillig flere penger og personer og har en uforholdsmessig stor påvirkningskraft og en urimelig finansieringsmodell og ditten og datten og debatten, og burde derfor være skyteskive nummer en.
Men det er da ikke noe hinder for også å ville fjerne pressestøtten?
Pressestøtten kan vi i det minste, og innen rimelig tid, få gjort noe med.

Som Kristin sa: "Det er lov å ha to tanker i hodet på en gang".
(Personlig foretrekker jeg at politikere som henne tenker på mere enn bare barnehager og gjenvalg i 7 år i strekk, men det er nå en helt annen sak..)

Tor Salvesen sa...

Hva hadde dere i Høyre sagt dersom Høyre hadde eid 100 % av aksjene i NRK når valgkampen starter for fullt i 2013 ?

Slik føler ledelsen i Arbeiderpartiet at de har det.

Det er AP som EIER NRK.
Lisensinntektene tilfaller i sin helhet NRK. Rundt 95 prosent av NRKs inntekter kommer fra lisensen. I 2010 utgjorde lisensinntektene 4,5 milliarder kroner.
For 2012 har Stortinget sine NRK-partier fastsatt NRK-avgiften til kroner 2.580,- inkludert åtte prosent merverdiavgift.

Bare vent og se. Det kommer først og fremst til å bli de røde sine gode, politiske saker, som vil bli prioritert, når valgkampsendingene på NRK dras i gang i 2013.

Det er på høy tid, at Høyre sine politikere begynner å si klart fra om hva de virkelig mener denne monopolistiske, lovstridige lisensen medfører, FØR valgkampen tar av igjen.

Jeg vil gå så langt som å si, at NRK Lisensen indirekte utgjør det desidert største hinderet for en borgerlig valgseier ved stortingsvalget i 2013.

Reglene om offentlig støtte er en del av EØS-avtalens konkurranseregler. Støttereglene skal sikre at næringsdrivende i hele EØS-området har forutsigbare konkurranse- og rammevilkår. Ved å kontrollere tildeling av støtte gjennom et felles regelverk unngår man også et subsidie- kappløp mellom EØS-statene.

Dersom staten, fylkeskommunene eller kommunene yter støtte til bestemte foretak eller sektorer vil disse oppnå en konkurransemessig fordel, enten konkurrentene befinner seg innenfor landets grenser eller i andre land innenfor EØS.

Offentlig støtte til næringsvirksomhet påvirker konkurransen mellom bedriftene og ressursbruken i økonomien. Dette påvirker igjen bedriftenes effektivitet, priser og kostnader, og har innvirkning på samlet verdiskapning samt priser og kvalitet for forbrukerne. Regelverket om offentlig støtte har som utgangspunkt at offentlig støtte til næringslivet er konkurransevridende og følgelig forbudt.

Konkurransetilsynet kan gripe inn mot ulovlig samarbeid, eller misbruk av dominerende stilling, ved å kreve at den ulovlige atferden opphører. Et pålegg om opphør kan omfatte ethvert tiltak som er nødvendig for å bringe overtredelsen til opphør.

NRK Lisensen representerer et samrøre mellom den røde regjeringen og NRK som grenser til korrupsjon.

Hvorfor må norske fjernsynseiere betale NRK kr. 2.580,- i TV-lisens pr. år ?

Fordi AP ledelsen vil det.
Fordi AP ledelsen vet at denne monopolistiske, samrørelisensen indirekte bidrar til at AP vinner alle valgene i Norge.
Fordi AP ledelsen vet, at NRK har ansatt mange AP sosialister i sine kontorer.
Fordi AP ledelsen vet, at disse AP sosialistene vinkler programmene i NRK på en slik måte, at de nesten alltid søker å prioritere det positive med AP sin politikk og samfunnssyn.
Fordi AP ledelsen er livredde for, at NRK må konkurrere med TV2 og de andre TV-kanalene på LIKE VILKÅR, dersom NRK lisensen forsvinner.
Fordi AP ledelsen vet, at de vil miste MANGE velgere, dersom NRK ikke lenger kan få tildelt sin Samrørelisens fra Arbeiderpartiet.

Jeg vil påstå, at mange av de NRK ansatte innerst inne føler at de får sin lønn fra AP, og da må de også gi AP noe tilbake.

NRK lisensen er en Samrørelisens, som ikke fremmer den frie konkurransen, og som virker særdeles urettferdig overfor TV2 og de andre TV-kanalene.

Anonym sa...

Lisensen er noe piss, stemmer ikke på Høyre så lenge de er for den