Om VamPus

Bildet mitt
er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

mandag, juni 30, 2014

Fra stolthet til fordom

Ut av toget, inn i skapet. Slik skaper vi mer mangfold? Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Er ikke homosak lenger min sak?

I 1990 ble rett til å inngå homofilt partnerskap vedtatt på landsmøtet til Fremskrittspartiets Ungdom. Jeg var en del av flertallet som stemte for. Kun Unge Venstre var før FpU med et lignende vedtak. Vedtaket ble forløperen til at daværende leder av FpU, Jan Erik Fåne, var medforslagstiller til partnerskapsloven som ble vedtatt i Stortinget i 1991, og trådte i kraft i 1993. Jeg var med på Jernbanetorget da Fåne fikk Homofryd-prisen for forslaget. Jeg trodde vi jobbet for respekt for mangfold og individets frihet. Først nå har det gått opp for meg at vi egentlig drev med "pink washing" -  å fremstå homovennlig som et spill for galleriet. Et spill for å dekke over 40 år med motstand mot homofile, skal jeg tro kronikkskribenter hos NRK Ytring.

I forkant av og under Pride-uka i Oslo har blant annet LLH fått kritikk for å la likestillingsminister Solveig Horne sole seg i glansen av arrangementet. Dermed bidrar de til FrPs prosjekt om å fremstå som et parti som støtter opp om et mangfoldig norsk samfunn, ifølge kronikkskribenter i Dagbladet. Det eneste homobevegelsen får tilbake for dette er visstnok en uthuling av begreper som mangfoldig, menneskerettigheter og frigjøring.

Allerede før valget ifjor fikk vi høre at med en blåblå regjering blir det verre for homofile å komme ut av skapet. En kommentar som fikk Per Kristian Foss til å lure på om folk i Arbeiderpartiet hadde fått solstikk. Men jeg begynner å lure på om ikke Anette Trettebergstuen hadde rett. En blåblå regjering gjør det verre å komme ut av skapet. For de som ikke tilhører liberale miljøer, men fortsatt har en kamp igjen, kan det hende at det blir vanskeligere. Selv om KrF nå har sitt eget homonettverk, og FrP gikk rett bak Høyre i Pride Parade, kan det umulig være bare en fest å delta i en parade der hvem de er og hvorfor de er der blir mistenkeligjort. 

Oppdatert: Les også den syngende statssekretærens oppsummering av Høyres homohistorie

Selv begynner jeg å lure på om homosak ikke lenger er min sak. At det ikke lenger er vits å stå på stand i Pride Park, gå i paraden eller interessere meg for homopolitikk. Jeg vil ikke at mine venner skal mistenkeliggjøres for å bidra til å uthule begreper rundt mangfold og menneskerettigheter. Kanskje høyresida bare skal holde seg unna homobevegelsen per se. For homokamp skal åpenbart kun defineres fra ett politisk hold. Og er ikke jeg, som høyrepolitiker, enig i alle deler av homopolitikken til radikale partier, så er jeg vel per definisjon egentlig homohater. Jeg bare skjønner det ikke selv. Mangfoldet tilhører noen andre. Og mangfoldet har bare ett sett meninger, men akkurat det er jo ikke en uthuling av begrepet. På samme måte som at jeg hvert år lurer på om jeg kan kalle meg feminist. Jeg er jo ikke enig i venstresidas tvangsmidler for å oppnå likestilling. Kanskje jeg også skal ta avstand fra det begrepet. Jo smalere mangfoldet er, jo bedre ser det ut til å være.

Klart det kan stilles krav til begrepenes innhold - å kalle seg feminist eller homoaktivist (eller som regel, begge deler), skal forplikte. Men først av alt forplikter man seg til å respektere individet og individulle rettigheter, ikke gruppen eller grupperettigheter. Nettopp fordi gruppen faktisk er mer mangfoldig enn slagordene fra venstresida vil ha det til. Jeg har vært for at homofile skal kunne adoptere barn i tyve år. Jeg har møtt homofile som har vært mot, men har snudd. Da partnerskapsloven ble vedtatt, viste undersøkelser fra 1992 at et flertall på 58 prosent var imot loven, mens et mindretall på 28 prosent støttet den. I 2007 kartla MMI nordmenns holdninger til homofile på oppdrag av LLH. Undersøkelsen viste at 61 prosent av de spurte mente at homofile skulle ha samme rettigheter til å gifte seg og til å adoptere som heterofile. I 1998 var det bare 25 prosent som mente dette. En undersøkelse fra YouGov i 2013 viste at 70 prosent støttet likekjønnet ekteskap. Det er mange partier, organisasjoner og individer som har hatt en reise. Der noen i FrP gikk foran i 1993, gikk mange i samme parti etter.

Homosaken(e) er neppe Solveig Hornes hjertesak. Det er først og fremst hennes engasjement for vanskeligstilte barn som gjør at hun er der hun er. Det engasjementet er det ingen som stiller spørsmål ved, selv om løsningene hun velger av og til skiller seg fra venstresida. Men Solveig Horne er også homominister. Lik det eller ikke. Hun tok gladelig mot regnbueflagget den dagen hun tiltrådte. Det er mulig hun vil være ustø og vaklende, men også hun vet at den bevegelsen hun møter er mer mangfoldig enn de som buet henne ut da hun åpnet årets EuroPride. Men hvis ikke de delene av homobevegelsen som piper henne ut, skjønner at nytten av hverandre er gjensidig positiv, så er det de som bidrar til en mindre mangfold. Dersom kravet om at politikere kun skal inviteres om de kan utsettes for kritiske spørsmål, burde heller ikke ordfører Fabian Stang, varaordfører Libe Rieber Mohn eller kulturminister Torhild Widvey gå foran i toget. Da får alle følge Kim Frieles eksempel, og la være å møte når statsminister Erna Solberg inviterer til mottakelse for Pride arrangementet.

I stedet for at stolthet trumfer fordom, så bør kanskje FrP, KrF - og for all del oss i Høyre også - slutte å gå i toget. Det vil for meg være å legitimere et falskt mangfold. Og da har jo homosaken vunnet. Eller hva?

Prides kuleste homoaktivist. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Gubben tok noen kule bilder fra paraden. Sjekk ut albumet på Pfhotos.

fredag, juni 27, 2014

Grow some balls, gutter!

Kvinner har måttet kjempe seg opp og frem på tross av tverre sjefer og sure menn. På tide at menn gjør det samme for sine rettigheter som far.

Aftenposten fremstiller regjeringens forslag til endringer i foreldrepermisjonen som at det handler om at mor skal overta fars permisjon. Forenkling er ikke fjerning. Men likevel. Noe må jo opposisjonen ha å rase over. Det som står i forslaget og i Aftenposten er dog:

Hun (Solveig Horne, bloggerens anm) foreslår at foreldre som oppfyller bestemte kriterier selv skal kunne fylle ut et egenerklæringsskjema for at mor skal kunne overta fars permisjonskvote eller omvendt.

Aha. Så det handler vel om hvor man legger trykket. Jeg har skrevet mye om dette før. Egen kvote for menn bra da den kom for tyve år siden. I følge Barne- og likestillingsdepartementet tar om lag 90 prosent av mennene i dag ut hele eller deler av fedrekvoten sin, mens 10 prosent av ulike grunner ikke gjør dette. Potensialet er antakeligvis tatt ut.

Dette bruker mange menn til å dra på ferie med kona og ungene. Jeg skal ikke moralisere over andres valg, men jeg trodde litt av poenget med betalt permisjon for mannen var at mor skulle tilbake til arbeid tidligere og far være.... du vet, far, hjemme med barn(a). Ikke at skattebetalerne skulle betale for ferie med hele familien. Men det er litt på sida.

Det regjeringen har gjort, er å øke den delen av permisjonen som er til fri fordeling mellom foreldrene. Det er riktig at regjeringen har basert egne beregninger på at flere mødre tar lengre permisjon og fedre kortere, noe staten tjener penger på fordi fedre i snitt har høyere inntekt.

Og der er vi vel i grunn ved kjernen. I den grad det finnes en perfekt fordeling, (i et Høyre-samfunn har vi ikke en mal alle skal presses gjennom), så forskyves denne av økonomi. It's the economy, stupid. Always.

Det frie valg påvirkes selvsagt av økonomien i valgene. Når far tjener mer, lønner det seg mest for familien at mor blir hjemme. Det er dette staten forsøker å vri ved å ha kvoter for menn. Men man forsøker her å kompensere for et valg som er tatt opptil femten år før barna blir født. Jenter velger utdannelse innen helse og omsorg, mens guttene velger tekniske fag på videregående. Vil vi gjøre noe med kjønnsdelingen av arbeidsmarkedet og lønn, er det her vi må sette inn støtet – ikke når utdanningen er ferdig og de fremtidige foreldrene er på vei opp karrierestigen. Vi ser jo også at i familier der partnerne har relativt lik inntekt, er permisjonsfordelingen jevnere.

Egne kvoter for menn har sikkert vært en katalysator for en positiv utvikling, men jeg tror at det virkemiddelet nå har tatt ut potensialet. Det var ikke meningen at skattebetalerne skulle betale ekstra feriepenger til foreldre. Det virkemiddelet vi må se på er å få både gutter og jenter til å velge fag og utdannelse fordomsfritt. Det gjør vi ved å informere om karriereveier og muligheter i skolen. Da velger kanskje flere jenter en karrierevei som gjør det mindre attraktivt for familien å velge vekk hennes arbeid når de får barn.

Jeg hører noen argumentere med at det blir vanskeligere for mannen å be om permisjon med mindre staten har et tvangsapparat bak han. Til de fedrene vil jeg si - grow some balls. Kvinner har måttet kjempe seg opp og frem på tross av tverre sjefer og sure menn. På tide at dere gjør det samme. Eller skal bryllupstalen til sønnen din være at "jeg turte ikke be om permisjon på jobben, så jeg gikk glipp av store deler av barndommen din, men hyggelig å se at du har blitt en fin gutt, Jens.... øhm, unnskyld.. Jonas."

Undersøkelser viser at når mor jobber mindre, jobber nemlig far mer for å kompensere. Først når barna begynner på skolen jevner dette seg ut. Barna får ikke mer tid med foreldrene. De får mer tid med mor. Det er kanskje en grunn til at så mange fedre svarer på at de angrer på at de ikke var mer hjemme med barna da de vokste opp. Men hvis fedrene har savnet barna sine, så kan vi jo bare tenke oss hvordan barna savner far.

Jeg er selvsagt alltid åpen for en diskusjon om de andre ordningene som sementerer kvinners rolle - kontantstøtte, pensjonspoeng for å være hjemme, skatteklasse 2. Disse ordningene hindrer også far i å være mer til stede som far. Skal vi ta en prat om disse i stedet?

tirsdag, juni 17, 2014

Evaluering av sexkjøpsloven

Nå kommer evalueringen av hvorvidt den norske sexkjøpsloven har vært vellykket eller ikke. De som er for et forbud mot kjøp av sex vil si at den har vært vellykket, blant annet fordi holdningene til kjøp av sex har endret seg. Dessuten skal det ikke være lov å kjøpe sex. Basta.

Vi som er mot et forbud vil si at den har vært feilslått, blant annet fordi det rapporteres om like mange mennesker i prostitusjon i Norge i dag som på den tiden da loven kom. Og oppfølgingen har ført til at en allerede utsatt gruppe er blitt mer utsatt. Dessuten er det prinsipielt betenkelig å forby en i utgangspunktet lovlig handling, altså sex mellom voksne, samtykkende mennesker – også når målet er å unngå overgrep og menneskehandel. Prostituerte skal ikke reduseres til et rent middel for å ta bakmenn.

Om sexkjøpsloven er problematisk, er diskusjonen rundt enda vanskeligere. Men det er sjelden vi diskuterer faktisk salg og kjøp av seksuelle tjenester. Det vi diskuterer i Norge er sosialpolitikk, fattigdom, migrasjon og organisert kriminalitet. Fire viktige temaer som ikke lar seg løse i Norge alene, i hvert fall ikke gjennom et forbud mot kjøp av sex.

Skriver mer om dette i kronikk i Aftenposten - Med staten som hallik .

fredag, juni 13, 2014

First House Über alles

Av alle dårlige ting som kan sies om First House kan da umulig introduksjon av selskapet Über i Norge være en av dem. Men Dagbladet hater First House, så da blir jo også det en drittsak.

Jeg elsker deleøkonomien. Tanken om at man kan tjene penger på å dele på ressurser, og dermed spare miljø, mener jeg er helt strålende. Enten man bytter, låner, deler, leier - i stedet for å eie - glitrende!

Markedsplassser som eBay, Finn Torget og Fribi, der du kan kjøpe eller få brukte ting gratis, til person-til-person lån via Zopa, utleie av ledig seng/rom/leilighet/hus hos privatpersoner via Couchsurfing eller AirBnB, lånetjenester for verktøy, som lokale BorrowTools i Santa Rosa, bilkollektiver og samkjøringstjenester – er alle eksempler på tjenester innen samhandlingsøkonomien. På samme måte som streaming utfordret forretningsmodellen til musikk- og filmbransjen, utfordrer disse tjenestene forretningsmodeller innen store bransjer som finans, transport, reise og overnatting. AirBnB har kjempesuksess, også i Norge.

Über har laget en sjåførtjeneste der de rekrutterer profesjonelle sjåfører inn i sitt nettverk, slik at jeg bare trenger å laste ned en app for å registrere meg, og så kan jeg bestille tur via appen med en sjåfør jeg ikke bare vet navnet på - men kan lese vurderingen fra tidligere passasjerer. Ledig kapasitet brukes bedre. Alle jeg kjenner som har brukt dem i utlandet er kjempefornøyde.

Do I want it?
Yes.
When do I want it?
Now!

Hvorfor?

Fordi det forbanna løyvesystemet vi opererer med her i Norge gjør at jeg ikke vet hvilket rasshøl jeg setter meg inn i bilen til. Er han voldsdømt? Er han voldtektsdømt? Det er ikke helt usannsynlig, gitt.

En straffedømt taxisjåfør fra Oslo fikk i 2010 lov til å kjøre videre, til tross for at han lå på klagetoppen i Oslo Taxi. 51-åringen har blant annet skallet ned passasjerer, råkjørt og kommet med rasistiske utsagn. Han har mistet retten til å kjøre drosje flere ganger, men selve drosjeløyvet får han beholde, fordi det er ikke lov å ta fra ham.

Det er mannen du vil at skal kjøre dattera di hjem fra byen, ikke sant?

Og overgrepsdømte taxisjåfører får fortsette å kjøre. Jeg bare minner om voldtektsdebattene hvor folk er så satans gode til å gi råd om hva kvinner skal gjøre eller ikke gjøre. Ikke gå alene hjem, ikke ta pirattaxi. Vel. Gå dritings hjem i kort skjørt langs Akerselva, er mitt råd. Du har mindre sjanse til å møte en vold- eller voldtektsforbryter der, enn om du følger rådene om å ta en løyvetaxi hjem.

Ikke vet du hvem du sitter på med heller. Nylig ble 20 falske taxisjåfører avslørt i Oslo. Riktignok med hjelp av taxiselskapene selv, men dog. Arfan Bhatti har taxi-lappen utstedt av politiet, for svarte. Jeg kan jo ikke en gang begynne å tenke meg hvor forbanna ærlige, flinke taxisjåfører er på de folka som ødelegger så vanvittig for yrket deres. De burde omfavne muligheten for å knytte seg opp mot Über, slik at de selv får turene - så kan rasshøla stå i taxikø ved flytoget og ta inn passasjerer som ikke vet bedre.

I min bok er all nytenkning for persontransport mer enn hjertelig velkommen. Jeg har lyst til å betale for min egen sikkerhet, jeg har lyst til å vite hvem jeg setter meg i bilen til, jeg har lyst til å vite hva tidligere passasjerer mener om han eller henne. Jeg VIL IKKE sitte alene i bilen og betale penger til en rasistisk drittsekk som skaller ned passasjerer og råkjører. Klarer man ikke å frata sånne løyve, så er systemet overmodent for endring og konkurranse.

Så takk, First House - for at dere hjelper innovative oppstartsselskaper som Über med å påvirke politiske prosesser slik at jeg kan få en trygg hjemtur med en sjåfør jeg kan stole på. Jeg håper departementet lytter - og at Über kommer til Oslo snarest. Faktisk håper jeg Oslo blir en skikkelig deleby der disse tjenestene florerer, for jeg elsker dem!

(Ingen First House-ansatte har blitt konsultert i forbindelse med dette innlegget. Ingen har blitt konsultert i forbindelse med dette innlegget, faktisk. Jeg vet det vanskelig å tro, siden PR-bransjen har så mye makt over meg at jeg som regel ikke klarer å tenke sjøl, men helt sporadisk hender det faktisk at jeg gjør det.)