Om VamPus

Bildet mitt
er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

torsdag, november 20, 2014

Formuesskatten - eksempel 5

I debatten om formuesskatten er mangel på de gode eksemplene et problem for Høyre, mener Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen. Hun legger også til at det ikke er en statlig oppgave å sørge for at bedrifter går med overskudd.

Så derfor oppdaterer jeg nå bloggen omtrent med daglige eksempler på utslagene av formuesskatten.
Samtidig kan vi jo begynne å ta en titt på disse 18 av 20 superøkonomene som blir brukt som argument i debatten. En av disse er professor Ragnar Torvik ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU.
- Jeg kan ikke se tunge faglige argumenter for en sterk reduksjon i formueskatten, sier han til VG.

Siden jeg verken er økonom, som Marianne Marthinsen, eller superøkonom, som Ragnar Torvik, så presenterer jeg kun ikke-faglige argumenter. Dagens eksempel er en klassiker, men som jeg sa til en venn av meg her om dagen - kan man bruke øl som eksempel, så skal man bruke øl som eksempel.

Og da er vi selvsagt over på den familieeide Aass Bryggerier i Drammen. Ifølge teknisk leder i selskapet, Christian Aass, tas det utelukkende ut utbytte for å betale formuesskatt. Og som regnestykket i eksempelet med Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen viser - da må de ta ut 28% mer enn det de trenger til formuesskatten, fordi de først må betale utbytteskatt for å ta ut pengene på 28% til staten (en skatt Høyre for øvrig er for).

Christian Aass forteller til DN at skatten legger en demper på investeringslysten.
- Vi ønsker å holde mest mulig i firmaet til nye investeringer, og en fjerning av formuesskatten vil derfor å mye å si for oss. Det ville bety at vi kan investere mer i norske arbeidsplasser. Dette er investeringer i en i utgangspunktet marginpresset bransje.

Ingen tunge faglige argumenter for å redusere formuesskatten der altså. Og det er klart - det er bedre at staten tar inn pengene i skatt og fordeler dem ut til andre enn de bedriftene som allerede viser at de klarer å skape verdier og arbeidsplasser. Da kan politikerne vise seg handlekraftige gjennom bruk av andre penger og skape "vekst i hele landet". I motsetning til eksemplene under?

Eksempel 1: Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen,hvis formue er båter, sløyemaskiner, oppdrettsmærer, flere kilometer taur og laks i mærer og kar. Kort sagt, arbeidsplassen til 170 mennesker, som hun sier selv. Når hun tar ut utbytte må hun ta ut mer enn hun trenger for å betale formuesskatt, fordi du må også skatte 28% av utbyttet først.

Eksempel 2: Skraphandler Vegard Stensli i Brummunddal som sier at formueskatten gir konkurransefortrinn for utenlandske eiere i Norge. Familiebedriften hans konkurrerer nemlig mot utenlandskeide selskaper som slipper den særnorske skatten.

Eksempel 3: Gjestgiveriet Skjerjehamn i Sogn og Fjordane, som har gått med underskudd i fire år. Men mangemillionæren som eier det er villig til å gå med underskudd noen år når han har tro på bedriften og ønsker å få den til å gå rundt. Men som han sier - når han i tillegg må betale formuesskatt på en underskuddsbedrift i fire år på rad, mister han lysten til det og stenger nå driften av stedet.

Eksempel 4: Den 100 år gamle familiebedriften Brunvoll i Møre og Romsdal som i 2009 mistet  ordre for nærmere 300 millioner kroner, inkludert avbestillinger på thrustere verdt millioner som ble liggende på lager. I motsetning til sine utenlandskeide konkurrenter måtte Brunvoll betale formuesskatt av verdiene på lager. Men det er klart. Sånt gir jo ikke utenlandskeide selskaper konkurransefortrinn. Ikke sant?

Send meg gjerne flere eksempler - ikke hypotetiske, men bedriftsnavn og gjerne lenke til tidligere saker i media - på vampus (a) gmail. com. Noen som har eksempler på bedriftseiere som må betale formuesskatt, samtidig som de permitterer ansatte?

onsdag, november 19, 2014

Perspektivløst fra Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet har tydeligvis glemt sin egen Perspektivmelding, som slo fast at den norske velferdstaten ikke er bærekraftig for fremtida med dagens velferdsordninger og arbeidsinnsats. Der Solberg-regjeringen har levert et budsjett som ruster Norge for fremtiden, leverer Arbeiderpartiet først og fremst et budsjett som reverserer endringene og utover det er relativt intetsigende. 

Alle er enige i at vi trenger å omstille Norge fra en oljebasert økonomi, til å skape bærekraftige, framtidsretta arbeidsplasser. Bare de to siste årene har 7000 stillinger forsvunnet i oljebransjen. Det siste vi trenger da er en særnorsk formuesskatt som betales av bedriftseiere, gründere og entreprenører som skaper det vi skal leve av etter oljen. Arbeiderpartiet er uenig, og ikke bare reverserer, men øker formuesskatten.

For å bøte på en skjerpet formuesskatt på 5,1 milliarder som skader norske bedrifter, og særlig gründere, har de lagt inn en plasterlapp på 250 millioner til et såkalt akseleratorprogram til gründere. Først krever de inn formuesskatt fra de som beviselig har vist seg som kompetente investorer og bedriftseiere, slik at deres evne til å gjøre investere svekkes, for å sette opp statlige fond for å investere i bedrifter og skape norske arbeidsplasser. Alt for å se ut som at politikerne er en del av løsningen, og ikke en del av problemet. OECD, som Arbeiderpartiet bruker som sannhetsvitne når det gjelder argumenter mot å fjerne arveavgiften, vil at Norge skal redusere formuesskatten og mener generelt at skattenivået er for høyt og bør reduseres gradvis, men raskere enn Solberg-regjeringen legger opp til. OECD sier Norge bør «vurdere ytterligere redusert formuesskatt for å gi større insitament til gründere».

Arveavgiften derimot, vil Arbeiderpartiet ikke gjeninnføre. Og det til tross for at de viser til anbefalinger fra økonomen Piketty, 18 av 20 norske "superøkonomer" og OECD for å beholde den. Fra å omtale fjerning av arveavgiften som å "hovedsaklig gi store skattekutt til de rikeste, samtidig som det reduserer pengene vi har å bruke på velferd som skole, helse og eldreomsorg" (fra nettsidene deres oppdatert 13. oktober i 2013 - frem til de endrer den), mener de nå at "Avgiften traff i liten grad de med de største formuene og ga en beskjeden inntekt til fellesskapet" (side 65 i alternativt statsbudsjett).

Men om Piketty, OECD og 18 av landets 20 fremste økonomer ikke er nok til å overtale Arbeiderpartiet til å gjeninnføre en avgift de i flere år har kjempet hardt for å beholde, hvorfor skulle bare Piketty og 18 av landets 20 fremste økonomer være et argument for å beholde og øke formuesskatten slik Arbeiderpartiet vil?

Jeg har ikke en gang begynt på økningen deres av skatt på vanlige folks lønninger og hvordan økningene i toppskatten kommer til å ramme. Arbeiderpartiet ser ut til å ha glemt sin egen Perspektivmelding, som slo fast at den norske velferdstaten ikke er bærekraftig for fremtida med dagens velferdsordninger og arbeidsinnsats. Å gjøre det mindre lønnsomt å jobbe svekker arbeidslinja i en tid da vi faktisk alle burde slutte opp om arbeidslinja. Ikke minst et parti som heter Arbeiderpartiet.

De faller trist nok for et retorisk grep fra SV, og skriver at regjeringen ser ut til å tro at skattelette - mer penger - motiverer de rike til mer innsats, mens reduksjon i trygd - mindre penger - motiverer de fattige. Den populistiske feilslutningen ligger åpenbart på den siste delen. Arbeiderpartiet har hatt tre utvalg - Fordelingsutvalget, Uførepensjonsutvalget og Brochmann-utvalget - som alle tre har problematisert såkalte "stønadsfeller". Det har vist seg at enkelte faktisk taper penger på å arbeide litt i stedet for å gå på full uføretrygd. Det er Arbeiderpartiet og SV som i så fall tror at folk motiveres av å få mindre penger av å jobbe, enn å forbli 100% trygded. At SV bruker retorikken burde ikke overraske, men igjen - et Arbeiderparti burde vite bedre.

(Om det finnes noen (oppvakte) journalister der ute, burde noen kanskje stille spørsmål til NAV om hvorfor IT-systemene deres allerede er rigget for endringer i barnetillegget og når den endringen ble satt i gang. Men igjen... en oppvakt journalist)

Utover reversering av de nødvendige endringene regjeringen har gjort for å sikre velferdsstatens bærekraft og norske arbeidsplasser for fremtiden, ser jeg lite visjoner i Arbeiderpartiets alternative budsjett. De har selvsagt litt mer penger å bruke til alt, men det skulle jo bare mangle når de også skal ta mer fra absolutt alt og alle. Og selv om de bruker noe mindre oljepenger, er det de bruker oljepengene på kostnader som øker de underliggende utgiftene til staten og gjør oss mindre robuste for fremtida. For det var det Norge trengte nå.

Da setter jeg over til tidligere finansminister Sigbjørn Johnsens presentasjon av Perspektivmeldingen, som slo fast at den norske velferdstaten ikke er bærekraftig for fremtida med dagens velferdsordninger og arbeidsinnsats. Flere eldre per yrkesaktive, eldrebølge og nedadgående petroleumsinntekter. You do the math!


tirsdag, november 18, 2014

Formuesskatten - eksempel 4

I debatten om formuesskatten er mangel på de gode eksemplene et problem for Høyre, mener Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen. Hun legger også til at det ikke er en statlig oppgave å sørge for at bedrifter går med overskudd.

Dagens eksempel er Brunvoll (webside med en irriterende automatisk video), en over 100 år gammel familieeid bedrift med hovedkontor og produksjon i Molde, som produserer thrustere til skipsindustrien. Jeg skal ikke holde mot dem at de er en av hovedsponsorene til Molde fotballklubb, men de er også en viktig aktør lokalt også for Moldejazz, Bjørnson-festivalen og Teateret Vårt. Målet er å gi tilbake til lokalmiljøet utover de arbeidsplassene og skatteinntektene de har skapt. Men lokalt engasjement, arbeidsplasser, skatt fra alle som jobber der og bedriftsskatt er ikke nok.

Som så mange norske selskaper opererer Brunvoll i internasjonal konkurranse, og største konkurrent er utenlandskeide Rolls Royce Thrusters. Utenlandskeide bedrifter betaler som kjent ikke formueskatt. Under finanskrisen mistet Brunvoll ordre for nærmere 300 millioner kroner, inkludert avbestillinger på thrustere som da ble liggende på lager. Og hva skjer når verdier ligger på lager, mine damer og herrer?

Da må du betale formuesskatt av de verdiene som du ikke fikk solgt. Høres ut som en politikk for å sikre norske arbeidsplasser?

Det er det ikke heller. Men Brunvoll er kanskje nok et dårlig eksempel? De klarte seg jo på tross av formuesskatt under en kortvarig finanskrise for deres del. At deres konkurrenter slipper formuesskatt i både gode og dårlige tider svekker ikke, i følge Arbeiderpartiet og 17 av 20 "superøkonomer", norske arbeidsplasser og konkurranseevnen på sikt. Det gjør vel da heller ikke følgende eksempler:

Eksempel 1: Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen,hvis formue er båter, sløyemaskiner, oppdrettsmærer, flere kilometer taur og laks i mærer og kar. Kort sagt, arbeidsplassen til 170 mennesker, som hun sier selv. Når hun tar ut utbytte må hun ta ut mer enn hun trenger for å betale formuesskatt, fordi du må også skatte 28% av utbyttet først.

Eksempel 2: Skraphandler Vegard Stensli i Brummunddal som sier at formueskatten gir konkurransefortrinn for utenlandske eiere i Norge. Familiebedriften hans konkurrerer nemlig mot utenlandskeide selskaper som slipper den særnorske skatten.

Eksempel 3: Gjestgiveriet Skjerjehamn i Sogn og Fjordane, som har gått med underskudd i fire år. Men mangemillionæren som eier det er villig til å gå med underskudd noen år når han har tro på bedriften og ønsker å få den til å gå rundt. Men som han sier - når han i tillegg må betale formuesskatt på en underskuddsbedrift i fire år på rad, mister han lysten til det og stenger nå driften av stedet.

Send meg gjerne flere eksempler - ikke hypotetiske, men bedriftsnavn og gjerne lenke til tidligere saker i media - på vampus (a) gmail. com.

mandag, november 17, 2014

Formuesskatten - eksempel 3

I debatten om formuesskatten er mangel på de gode eksemplene et problem for Høyre, mener Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen. Hun legger også til at det ikke er en statlig oppgave å sørge for at bedrifter går med overskudd.

Derfor har jeg lovet daglige eksempler på bloggen fremover. Søndagen glapp, men vi er tross alt i forhandlinger med KrF, så da tenkte jeg at denne kunne være hellig. Eksempel 1 handlet om Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen og hennes formue som er investert i 170 arbeidsplasser i Sinkaberg-Hansen AS, og som viser at når eieren tar ut utbytte for å blant annet betale formuesskatt så må de ta ut mer enn skatten, da de først må betale 28% utbytteskatt til staten før de kan betale formuesskatten. Eksempel 2 var skraphandler Vegard Stensli i Brumunddal som viser til at hans utenlandskeide konkurrenter ikke betaler formuesskatt, og at utenlandske eiere dermed får et konkurransefortrinn i Norge. Hele 17 av 20 "superøkonomer" sier at det ikke er et problem, men det tror jeg rett og slett du må være superøkonom for å forstå.

Det sies jo at ingen har gått konkurs på grunn av formuesskatten. Det er mulig det er riktig. Det er sjelden en faktor alene som fører til konkurs, og jeg er for at bedrifter med dårlige forretningsmodeller eller lite konkurransedyktige produkter og tjenester faktisk skal gå konkurs. Slike markedskorrigeringer gjør markedet mer robust på sikt. Men mange levedyktige bedrifter kan slite i perioder, og ofte tar det tid før inntjeningen kommer. Jeg har sett både frisører, utesteder og teknologi-startups forsvinne etter det første oppstartsåret fordi egenkapitalen er brukt opp før de har kommet ordentlig i gang. Kostnader for nyoppussede lokaler skal tjenes inn, mens løpende utgifter til ansatte og produkter ruller uansett hvor mange kunder man har. Det blåser selvsagt de som synes statens inntjening er viktigere enn private bedrifter.

Så. Dagens eksempel er et gjestgiveri som har gått med røde tall i flere år, kystidyllen Skjerjehamn i Sogn og Fjordane. Det er en mangemillionær som eier stedet, og sånne har vi som kjent ikke noe til overs for. Men han er også en av de som tåler å gå med underskudd noen år når han har tro på bedriften og ønsker å få den til å gå rundt. Men som han sier - når han i tillegg må betale formuesskatt på en underskuddsbedrift i fire år på rad, så mister han jo lysten til å fortsette med det.

– Eg har jo primært eit stort engasjement for å prøve å få Skjerjehamn til å gå rundt. Det ville vere veldig trist om vi ikkje får den verksemda til å gå vidare, sa Ola Braanaas til NRK etter at det ble kjent at han stenger driften av Skjerjehamn. 

Han understreker at han ikke har noe mot å betale skatt, og synes det er helt rimelig med inntektsskatt, selskapsskatt og utbytteskatt. Men å betale formuesskatt på en virksomhet han går underskudd med, synes han er urimelig.

Det er ikke vanskelig å være enig med han i det. Eller. Det er jo nettopp det det er. Når fordeling er viktigst, er den typen urimelige utslag underordnet det overordnede politiske målet. Ja, og superøkonomenes anbefalinger da. Må ikke glemme dem.

Send meg gjerne flere eksempler - ikke hypotetiske, men bedriftsnavn og gjerne lenke til tidligere saker - på vampus (a) gmail. com.

lørdag, november 15, 2014

Formuesskatten - eksempel 2

I debatten om formuesskatten er mangel på de gode eksemplene et problem for Høyre, mener Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen. Hun legger også til at det ikke er en statlig oppgave å sørge for at bedrifter går med overskudd.

Jeg er - ikke overraskende - uenig. Vi har mange eksempler på hvordan formuesskatten skader bedrifters konkurranseevne og gründeres muligheter i Norge. I går hadde jeg et dårlig eksempel - Arbeiderpartiets egen Lisbeth Berg-Hansen. "Dårlig", fordi så lenge bedriften hun er deleier i går godt, så er jo ikke en særnorsk ekstraskatt et større problem enn at de klarer seg og vel så det. Men vi tapper fortsatt norske investorer og bedriftseiere for midler de kunne brukt til noe annet enn det politikere finner for godt.

Neste eksempel er skraphandler Vegard Stensli i Brummunddal som mener at formueskatten gir konkurransefortrinn for utenlandske eiere i Norge. Familiebedriften hans konkurrerer nemlig mot utenlandskeide selskaper som slipper den særnorske skatten.

– Det betyr at vi har betydelig dårligere rammevilkår enn konkurrentene våre, sier Vegard Stensli til TV2.

Han regnet ut at av overskuddet i 2010 gikk 2,5 måneds inntekt til å betale formuesskatt for maskinene. Verdiene eierne betaler for ligger i maskinene som klipper opp og knuser metaller i familiebedriften Stensli gjenvinning.
 – Omtrent til påske måtte vi jobbe, før vi begynte å tjene penger for å utvikle bedriften videre, da.

Det er ikke en statlig oppgave å sørge for at bedrifter går med overskudd, men vi trenger heller ikke ha rammevilkår som gjør det vanskeligere for dem

Men dette er kanskje også et dårlig eksempel. Bedriften går etter alt og dømme fortsatt godt, så at utenlandskeeide selskaper får bedre vilkår i Norge er sikkert ikke et problem for norsk økonomi. I det hele tatt.


Har du eksempler jeg kan bruke? Send til vampus (a) gmail.com.

Formuesskatt: En ekstraskatt på toppen av det du har skattet fra før dersom du har verdier av kontanter, bankinnskudd, aksjer, løsøre og fast eiendom på over 1 million kroner. Har du verdier over 1 million, skatter du 1% av denne i formuesskatt. Grunnen til at mange pensjonister får formuesskatt er at de gjerne har nedbetalt leilighet/hus, og dette inngår i beregningen av ekstraskatten.

Regjeringen foreslo å øke bunnfradraget til 1,2 millioner slik at færre pensjonister skulle straffes for å ha nedbetalt gjeld, og redusere satsen fra 1% til 0,75% slik at alle uansett skulle betale litt mindre. Dette er 4,1 milliarder på et statsbudsjett på rundt 1 300 milliarder kroner, og er grunnen til at budsjettet blir kalt et budsjett for rikinger. Til forskjell setter regjeringen av 4,25 milliarder mer enn kravet i klimaforliket (altså årlig tilsammen 9,25 milliarder) inn i Klimafondet, uten at noen beskylder dette for å være et klimabudsjett av den grunn...

fredag, november 14, 2014

Formuesskatten - eksempel 1

I debatten om formuesskatten er mangel på de gode eksemplene et problem for Høyre, mener Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen.

Det er klart. Om man kun utformer politikk uten et annet prinsipielt grunnlag enn at alle skal med, så er ikke robuste innretninger som holder seg både før, under og etter en krise så interessante. At mange bedriftseiere klarer å betale en særnorsk skatt på norske arbeidsplasser sier mer om at det fortsatt går ganske godt i økonomien, enn om at innretningen er fornuftig.

En annen ting er at det politisk sett alltid er bedre å bevilge skattebetalernes penger til  noe, slik at det ser ut som at man faktisk gjør noe, i stedet for at problemene løses av seg selv ved at pengene blir brukt smart av de som faktisk har tjent dem. Når det gjelder formuesskatten tar vi penger fra de som åpenbart har gjort noen riktige investeringer, slik at de får mindre å investere med, og legger over i statlige tiltak og fond slik at det ser ut som at politikerne gjør noe. Så har vi store debatter om behovet for omstilling fra en oljeavhengig økonomi til bærekraftige arbeidsplasser for fremtida, og snakker om at vi trenger mer såkorn og risikokapital for å fremme dette. Såkorn og risikokapital som alle er enige om at mangler i Norge, men som vi altså tar inn som formuesskatt fra de som har både kapital og kompetanse, for å bruke til fordeling.

Og sånn går no dagan.

Men så var det disse eksemplene da. Siden jeg trenger å oppdatere bloggen litt jevnligere så kan jeg jo ta noen eksempler på hvordan formuesskatten slår inn. Jeg skal begynne med et dårlig ett, min kollega i finanskomiteen, "rikingen" Lisbeth Berg-Hansen fra Arbeiderpartiet. Hun sto på listen over de som tjener mest på Stortinget i VG da skattelistene kom i høst. I Norge er dette selvsagt suspekt og noe man bør unnskylde. Derfor måtte hun forklare VG at hennes oppførte formue på 36,3 millioner kroner ikke er penger hun bruker til å bade i champagne - men at disse er investert i familiebedriften:
- Formuen min består ikke av penger. Jeg er medeier i en bedrift, Sinkaberg-Hansen AS, som driver med oppdrett og foredling av laks. Min formue er båter, sløyemaskiner, oppdrettsmærer, flere kilometer taur og laks i mærer og kar. Kort sagt, arbeidsplassen til 170 mennesker.

I 2012 utgjorde hennes formuesskatt ca. 330 000 kroner for bedriften. Berg-Hansen fortalte da til DN at hennes stortingslønn ikke utgjorde nok til å betale skatten.

Frem til der er hun jo et sånt eksempel Høyre typisk ville brukt. Men ifølge et innlegg fra professor Terje Rein Hansen i DN viser det seg at Lisbeth Berg-Hansen har tatt ut millioner i aksjeutbytte fra selskapet JMJ Invest as, som eier elleve prosent i Sinkaberg Hansen as. Bare en liten del av dette har gått til å betale formue­s­skatt. Dermed blir hun nok, ifølge Marianne Marthinsen, et dårlig eksempel.

Men det er fortsatt et interessant eksempel. Aksjeutbyttet Berg-Hansen mottok fra JMJ Invest i 2012 utgjorde kr 1,8 millioner. Hennes formuesskatt i 2012 utgjorde ca. kr 330.000. Siden aksjeutbytte utover en symbolsk skattefri del, beskattes med 28%, var det derfor nødvendig med et aksjeutbytte på kr 458.000 (458.000 x 0,72 = 330.000) for å betale formuesskatten.

Hun må altså ta ut utbytte, som hun betaler 28% skatt av, for å betale formuesskatten. I likhet med mange bedriftseiere så har nok Lisbeth Berg-Hansen til salt i maten og vel så det. Heldigvis for henne går selskapet godt og hun kan ta ut utbytte - som hun kan bruke til formuesskatt. Hva om selskapet ikke gikk så godt? Hva om hun ikke kunne ta ut utbytte for å betale formuesskatten hun ble skyldig for båter, sløyemaskiner, oppdrettsmærer og flere kilometer med tau?

Marianne Marthinsen sa på Politisk Kvarter i dag tidlig at det ikke er en statlig oppgave å sørge for at bedrifter går godt. Men det kan jo heller ikke være en statlig oppgave å bidra til at de går dårligere enn de trenger. Altså er det ønskelig med rammer som er robuste og bærekraftige - uavhengig av den økonomiske situasjonen generelt.

Har du eksempler jeg kan bruke? Send til vampus (a) gmail.com.

Formuesskatt: En ekstraskatt på toppen av det du har skattet fra før dersom du har verdier av kontanter, bankinnskudd, aksjer, løsøre og fast eiendom på over 1 million kroner. Har du verdier over 1 million, skatter du 1% av denne i formuesskatt. Grunnen til at mange pensjonister får formuesskatt er at de gjerne har nedbetalt leilighet/hus, og dette inngår i beregningen av ekstraskatten.

Regjeringen foreslo å øke bunnfradraget til 1,2 millioner slik at færre pensjonister skulle straffes for å ha nedbetalt gjeld, og redusere satsen fra 1% til 0,75% slik at alle uansett skulle betale litt mindre. Dette er 4,1 milliarder på et statsbudsjett på rundt 1 300 milliarder kroner, og er grunnen til at budsjettet blir kalt usosialt og et budsjett for rikinger. Til forskjell setter regjeringen av 4,25 milliarder mer enn kravet i klimaforliket (altså årlig tilsammen 9,25 milliarder) inn i Klimafondet, uten at noen beskylder dette for å være et klimabudsjett av den grunn...

onsdag, november 12, 2014

Voldtas offentlig hver dag

"Voldtas offentlig hver dag" var overskriften på en e-post ment å påvirke meg som stortingsrepresentant.

Min første tanke var intervjuet jeg gjorde med Muhktar Mai for ABC Nyheter, kvinnen som ble dømt til gjengvoldtekt for å gjenopprette familiens ære. Foran sin familie ble hun voldtatt gjentatte ganger på et offentlig torg i landsbyen sin. Det var forventet at hun skulle ta sitt liv i skam etterpå. I stedet anmeldte hun de fire mennene som voldtok henne og ble tilkjent erstatning på 51 000 kroner som hun brukte til å bygge to skoler i landsbyen. Ikke bare for jenter. Som hun sa - utdannelse er veien til å bekjempe sosial urettferdighet og fremme kvinners rettigheter. Da må både jenter og gutter utdannes.

Jeg tenkte at en kvinne igjen var blitt dømt til å voldtas offentlig. Gjentatte ganger. Holdt fast og truet på livet. Hver eneste dag. Hvordan det er mulig å overleve frykten og fornedrelsen. Reise seg igjen. Forsøke å fortsette å leve. I vissheten om at i morgen vil det skje igjen.

Jeg ville kuttet armleddene mine. Heller forblø på et skittent jordgulv enn å hver dag bli voldtatt offentlig.

Men så viser det seg at mailen handler om fiskerinæringa i nord, som ifølge forfatteren voldtas offentlig av statsministeren hver eneste dag. Her er mitt svar:

For en som har jobbet med vold, voldtekt og overgrep som saksområde er det kanskje ikke så provoserende å se overskriften, men jeg tenkte jeg skulle gi deg noen tall. Rapporter om voldtekt og overgrep viser at fire av ti kvinner har opplevd en eller annen form for overgrep. Det sitter i dag 67 kvinner på Stortinget. I teorien har da minst 24 av dem opplevd overgrep eller voldtekt. Jeg skal ikke påberope meg en enorm empatievne, men jeg forsøker av og til å forestille meg hvordan de som har opplevd å bli voldtatt – holdt fast, truet på livet og penetrert med vold – føler det når noen som vil ha mer penger til næringen sin omtaler manglende satsninger for «voldtekt».

Man trenger overhode ikke være særdeles fordypet i kunnskap om hvordan det oppleves å faktisk bli voldtatt for å kanskje bruke begrepet noe mer forsiktig enn å sende stortingsrepresentanter mail om at statsministeren voldtar en næring hver dag. Jeg tror ikke voldtektsofre opplever overskriften som provoserende. Men de opplever den sikkert som en grundig påminnelse fra en mann om hvordan det var å bli voldtatt. Hvor mottakelig de da er for resten av budskapet vet jeg ikke.
 
Med vennlig hilsen
Heidi Nordby Lunde
Stortingsrepresentant
Høyre
 
Men det hadde kanskje holdt med et kort og greit "fuck off".

mandag, november 10, 2014

Ansvar for borgernes liv

Det er mulig at det er fra sosialismen vi har det med at det finnes tre former for løgn; løgn, forbannet løgn og statistikk.

NRK har en forbilledlig NRKsk fremstilling av skillet mellom Øst- og Vest-Tyskland. Den østlige delen "tok ansvar for borgernes liv på alle mulige måter", mens i vest rådet kapitalismen og markedet mens folk i større grad var "sin egen lykkes smed".

Man kan jo lure på hvor myndighetene måtte fengsle, torturere og drepe folk som var uenige i den økonomiske modellen eller forsøkte å flykte. Men de forsøkte altså å flykte fra den staten som "tok ansvar for borgernes liv på alle mulige måter".

Og selvsagt var USA en del av problemet, ikke løsningen.

Berlin der altså. 25 år etter.

tirsdag, november 04, 2014

Snurt ansvarsfordeling

Dagsavisen har i dag sak om at det kun er èn kvinne i forhandlingsrommet under budsjettforhandlingene på Stortinget. Nå veit jeg tilfeldigvis at Høyre-kollega Siri Meling kunne hamlet opp med de elleve mennene i mørket og med bind for øynene om hun hadde fått frie tøyler til det. Men Venstre-leder Trine Skei Grande har en interessant vri på partiets fordeling av verv og ansettelser.

Hun skulle i følge Dagsavisen gjerne hatt flere kvinner i stortingsgruppa som kunne deltatt i forhandlingene.
– Jeg er fortsatt litt snurt på velgerne som ikke valgte inn flere venstrefolk så vi kunne blitt flere damer, sier Grande.

Det er som kjent velgerne som også nominerer kandidater, ansetter mannlige rådgivere og fordeler innvalgte representanter på komiteene.

Høyres finansfraksjon består for øvrig av tre kvinner og to menn. I den grad det er viktig.

mandag, november 03, 2014

Sykkelfeminisme

Sykkelsko - the VamPus way.

Marthe Hammer, kvinnepolitisk leder i SV, oppfordrer til en mer feminin sykkelpolitikk der kvinner kan sykle med skjørt, høye hæler og med kurv uten å bli svette.

JAMMEN HERRE FUCKING CHRIST - HVA ER DET SOM STOPPER KVINNER I Å GJØRE DETTE DA?

Og den reaksjonen, mine damer og herrer, er grunnen til at jeg unngår å ta telefonen når jeg skjønner hvilken sak journalister ringer om.

1. Nå MÅ noen ta seg sammen og skjønne at vi ikke trenger gjøre alt til politikk, og at hvis det ikke finnes lovreguleringer vi må endre på så er det bare å ta på seg skjørt, høye hæler og henge en forbanna kørv på sykkelen om det er det om å gjøre. SV får det ut til å høres ut som at syklende menn som forsøker å leve ut sin Tour de France-ambisjon styrer hvordan andre skal kle seg - eller enda verre - de svakeliggjør kvinner til å trenge en egen politikk for å ikke se ut som en iddiot i trikot på sykkel. Ta dere sammen!

2. Hadde det vært forbud mot høye hæler på sykkel så hadde denne regjeringen fjernet det samtidig som vi fjernet forbudet mot Segway, lakrispiper og proffboksing. Selv om disse sakene var så viktige for de rødgrønne at de måtte forby dem, så er de ikke så viktige for oss. Altså. Med mindre høye hæler på sykkel hadde vært forbudt da. DET hadde jo vært en sak.

3. Det er et tap for kvinner i politikk at jeg i det hele tatt skriver denne bloggposten, men det er nødvendig for at ikke alle skal tro at alle kvinner i politikk  er idioter. Men når vi må bruke tid på å kommentere på dette, så tar det vekk fokus fra viktige ting.

Les også hvorfor du aldri, aldri må delta på inspirasjonsdager for kvinner.

Takk for oppmerksomheten.

Knurr.

søndag, november 02, 2014

Forakt for pressestøtten

Vårt Land får 44 mill, Klassekampen 33 mill, Dagsavisen 43 mill og Nationen får 22 mill av dine skattepenger. Verdt det?

At en sjefredaktør mener det er forakt å stille spørsmålstegn ved hvordan skattebetalernes penger blir brukt og hvilke resultater det gir, er oppsiktsvekkende. Dersom dette er holdningene til norsk presse, har vi per definisjon ikke lenger en fjerde statsmakt.

I dag morges var jeg i debatt med Mentor Medias konsernsjef Helge Simonnes i TV2 Nyhetskanalen. Simonness er også styreleder i Norsk Presseforbund og en velkjent forkjemper for pressestøtten. For å sette stemningen i studio startet konsernsjefen med å vise til min etter sigende velkjente "forakt for pressestøtten". For å understreke min inkompetanse spurte han om jeg visste lesertallet til Vårt Land. Jeg innrømmer at jeg ikke går rundt med det i hodet, men han opplyste selv om at det var 25 000 betalende abonnenter (opplagstallet for 2013 var 23 682. Produksjonstilskuddet til Vårt Land var da på 44 4620 176. I følge min kalkulator betaler da skattebetalerne 1877 kroner per abonnement).

Nå er det aldri mulig å få til en debatt om pressestøttens utforming med Simonnes, da han nærmest mener den er gudegitt. Faktisk holdt han et innlegg på en av høringene til Mediestøtteutvalget hvor han brukte begrepet et "sårbart økosystem" om medie-Norge, og fortsatte med at dersom man endrer en komponent, kan det få brutale konsekvenser. Jeg spurte da retorisk tilbake om det ikke var nettopp det å innføre pressestøtte som var å endre en komponent, i den forstand at medie-Norges landskap var mer naturlig FØR pressestøtten ble innført. Dette ble avvist. Selvsagt.

Det Simonnes kaller "forakt for pressestøtten" er en genuin skepsis til alle former for subsidier, da disse legger sterke føringer på hvordan et marked utvikler seg. Ikke bare har subsidier en tendens til å understøtte det bestående, virke konkurransevridende og motvirke innovasjon og nyskaping. Subsidierte virksomheter har det også med å tilpasse driften til pengene de får. Uansett hva slags virksomhet vi snakker om, mener jeg at dette er uheldig. Det betyr ikke at jeg til en hver tid avviser subsidier, men at en mediesjef i et liberalt demokrati kaller det å stille spørsmål ved konsekvensene av dette for "forakt" er egentlig ganske oppsiktsvekkende.

Det er kanskje ikke så rart, i og med at de tre avisene Mentor Media eier - Vårt Land, Dagsavisen og Rogalands Avis - stikker av med en tredjedel av den direkte pressestøtten i Norge. Samlet sett utgjør dette rundt 100 millioner kroner. Mentor Media og Helge Simonnes, som selv er deleier, har kunnet ta ut utbytte finansiert av skattebetalernes penger. Men det er altså forakt fra en folkevalgt å stille spørsmål ved dette.

Alle som er opptatt av en fri og kritisk presse burde bli skremt av den holdningen. Hvis norske pressefolk mener det er forakt å stille spørsmålstegn ved hvordan skattebetalernes penger blir brukt og hvilke resultater det gir - så har vi ikke lenger en fjerde statsmakt. Da har vi kun en presse som kritiserer de som har et annet syn enn dem selv. Og det har vi fått med dagens pressestøtteregime. Når det å stille spørsmålstegn ved denne blir stemplet som "forakt" er det kanskje på tide at vi endrer den.

Les også min kronikk om gammeldags pressestøtte i VG.