Om VamPus

Bildet mitt
er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

søndag, juni 12, 2016

NRKs skjulte algoritmer

Gir stor distribusjon av en side i debatten "balanse over tid"? Fra NRK Nyheters deling av NRK Debatts deling av en kronikk, som brukerne delte videre til sammen 103 ganger.

Fredag var jeg hos NRK for å gjøre opptak av en debatt med Preben Carlsen for nyhetsprogrammet "Ytring" som gikk i dag på P2. Vi skulle debattere hans kritikk av at statsminister Erna Solberg deltok på åpningen av Facebooks kontorer i Norge, der vi begge har skrevet hver vår kronikk hos NRK - han med kritikk i "En like for mye" og jeg med svar på kritikken her.

Opptaket ble noe selsomt. Det hender jo jeg er i debatt hos Dagsnytt 18, og går ut av studio med følelsen av for lite taletid eller kanskje ikke brukte den godt nok. Men det er sjelden grunn til å reagere så mye at jeg må ta det opp med programleder etter opptak. Hun unnskyldte seg med at vi nå hadde gått over tiden, så vi kunne ikke gjenoppta debatten - i den grad det faktisk kan kalles en debatt. Men jeg kunne få en liten sluttreplikk om et selvvalgt tema av alle problemstillingene som ble malt med bred pensel hvis jeg ville, som jeg først sa nei til - fordi det høres jo helt merkelig ut løsrevet fra resten.

Da jeg etter hvert reagerte på hvor lenge Carlsen fikk lov å uimotsagt fremme kritikk på alle nivåer, så ga jeg for det første signal om dette - og begynte også å kikke på klokka. Jeg tror vi uklippet hadde 8 minutter til han og 2 minutter til meg. Nå hørte jeg akkurat på programmet - de har klippet han til 5.25 min, og jeg fikk 3 min, pluss et innklipp på slutten. I tillegg har du programleder som bruker sin tid til å gjenta og understreke kritikken og avbryter meg flere ganger. Jeg tror jeg faktisk på et punkt påpeker at det har blitt brukt 7 minutter på å kritisere uten at jeg har fått komme til.

I debatten kom jeg knapt i å svare ut kritikken før Carlsen fikk problematisere ytterligere om Facebooks makt, hva de vet om oss, deres algoritmer og at de ønsker at alle brukere i hele verden skal bruke Internett kun via Facebook. For all del interessante problemstillinger, men jeg mener fortsatt at det er urimelig å mene at statsministeren på grunn av dette enten skal la være å delta på åpningen hos Facebook - eller stå og bruke velkommen-talen sin til kritikk av maktkonsentrasjon, algoritmer, lovlig organisering av skattehensyn, hvordan de samler inn og bruker data, deres markedsstrategi og visjoner. Jeg kan svare ut det meste av dette, men det fikk jeg ikke anledning til. I tillegg påsto både programleder og Carlsen flere ganger at statsministeren ikke var bekymra for Facebooks makt. Det var riktignok overskriften hos Kampanje, som i motsetning til NRK og Carlsen var til stede og dekket arrangementet. Men svaret til Solberg var følgende:
Kom med spark til Facebook-algoritmer
I sin tale kom Solberg med en ektefølt appell til de internasjonale Facebook-toppene som satt i salen om å gi henne mer relevante annonser.
- Jeg liker rap-musikk, jeg spiller dataspill, men dere vil bare selge meg ting dere mener damer over 50 skal ha, sa hun til latter fra salen.
Men hun var også over i en mer alvorlig tematikk, og advarte mot et samfunn der algoritmene kun serverer folk mer av det de er interessert i, og ikke slipper til stemmer utenfra.
- Det gir rom for partielle virkeligheter med kun nyheter man selv er interessert i. Da mister man den virkelige verden, sa hun fra scenen.
- Er du bekymret over den makten Facebook har fått? spør Kampanje.
- Nei, altså, jeg vet ikke om jeg er bekymret for makten, men jeg har advart mot én ting i dag, og det er den partielle virkeligheten vi kan få dersom vi bare følger samme type mennesker med samme type nyheter, og leser mindre aviser. Da blir man sittende i en sånn situasjon. Men vi kan ikke endre at folk velger å lese nyheter på en annen måte.
- Kan Facebook og Google bli så mektige at de blir en trussel for medienes eksistensgrunnlag og på den måten en trussel for demokratiet?
- Det er ingen tvil om at det er en utfordring på annonsemarkedet, men samtidig kan det skape andre arbeidsplasser. Det skaper en plattform som gjør det lettere å selge noen produkter, men det er en utfordring for andre, sier hun til Kampanje.
Hun er i hvert fall ikke ukritisk. Det fikk meg til å reflektere over NRKs makt til å velge ut hvem de har i studio, hvor mye tid vi får, hvordan debatter blir fremmet og hvilke spørsmål som blir stilt - i det hele tatt, deres interne "algoritmer". For eksempel fremmet NRK kronikken med kritikk via Twitter og via Facebooksidene til både NRK Debatt og NRK Nyheter, hvor den har blitt delt mer enn 100 ganger videre (se bildet øverst). Min kronikk, med tilsvar, ble kun lagt ut på Twitter. Programleder kunne dermed introdusere kronikken med mest spredning i NRKs kanaler i uka som gikk med at den var mest lest og kommentert. Deretter kunne programleder og Carlsen kritisere Facebook for å skape en intern medievirkelighet. I motsetning til NRK...

Det andre var at jeg sendte inn min kronikk samme kveld som NRK Ytring publiserte Preben Carlsens kritikk, noe som ble plukket opp av statsministerens kontor. Derfor henviste de til min kronikk da NRK Ytring kontaktet dem dagen etter for å få statsministeren til å svare Preben Carlsen (!?).  Likevel tok det nesten nok et døgn til før de publiserte tilsvaret. I mellomtiden hadde de bedt meg endre innholdet til å handle om hvorfor jeg trodde kommunikasjonsrådgiverne til statsministeren synes det var greit at hun var hos Facebook. Til det svarte jeg at jeg ikke aner hvilke vurderinger som blir gjort av statsministerens stab siden jeg ikke er en del av den, og at jeg prioriterer å svare ut hovedkritikken i kronikken, ikke hva redaksjonen hos NRK synes er mest interessant. Jeg vet også at NRK har avvist andre kronikker fra noen som også var tilstede hos Facebook og som mente Carlsens kritikk var spesiell.

Men kanskje jeg burde gjøre som Carlsen, som mener Norges statsminister skal be om innsyn i Facebooks virksomhet; be statsministeren ta et initiativ ovenfor NRK og be de publisere bakgrunn for samtlige avgjørelser knytta til hvilke kronikker og synspunkter de fremmer i debatten, hvilke vinklinger de vil ha, begrunne hvem som får komme i studio og hvor mye tid ulike aktører får i studio etc. NRKs kredo er jo at det er balanse over tid som er viktig, ikke hvordan enkeltsaker håndteres. Men hvordan skal jeg som debattant få "balanse over tid" - kreve mer taletid i en skattedebatt mot Ap?

I motsetning til Facebook, som lever av brukere og annonsører som når som helst kan trekke seg dersom de oppfatter selskapet som vridd og kan bli konkurrert ut på relativt kort tid, så lever NRK av en statlig lisensfinansiering som uten konkurranse gir dem 5 milliarder på konto hvert år. Kringkastingsrådet klarer ikke skape "balanse over tid", bare kritisere de groveste skjevhetene og overtrampene. Kanskje vi bør kreve at statskanalen konsekvent offentliggjør referatene fra redaksjonsmøtene sine - gjerne samtidig som programmene sendes? I tillegg forby dem å skape en intern selvforsterkende medievirkelighet gjennom hvordan de fremmer egne saker i egne kanaler og følger opp disse?

onsdag, juni 08, 2016

20 minutes of action


Faren til den dømte voldtektsmannen Brock Allen Turner skrev nylig et rørende innlegg om hva voldtekten hadde gjort med hans sønn. Han har mistet appetitten, og klarer ikke lenger å spise favorittmiddagen entrecote. Han har problemer med å sove, og er ikke sitt lykkelige jeg lenger. Livet hans blir aldri det han har drømt om og jobbet så hardt med å oppnå. I stedt for å være en verdifull bidragsyter til samfunnet, må voldtektsmannen nå registrere seg som nettopp det - og sone seks måneder i fengsel. Det er en høy pris å betale for "20 minutes of action". Det er som å høre norske voldtektsapologeter som mener det er forskjell på voldtekt og "å bare ta seg til rette".

Blogginnlegg: Han tok seg bare til rette

Den som ble utsatt for i hvert fall 20 minutter med "action", nemlig voldtektsofferet, ble funnet bevisstløs bak noen søplebøtter i en bakgate. Eller offer og offer. Hun hadde drukket for mye, klina med voldtektsmannen og danset med han. Et helt tydelig ønske om å få klærne revet av i en bakgate, bli penetrert så hardt at hun får blåmerker og skrubbsår, samt bli forlatt bevisstløs avkledd nedentil og med bh'en hengende løs, der altså. Noen tror at voldtekt handler om å angre på sex. Da må man jo også tro at dette er måten kvinner synes det er greit å bli behandlet på. Selv når jeg vil ha sex, ønsker jeg ikke å få blåmerker og skrubbsår. Har skrevet det før, og gjentar gjerne - hvis du har problemer med å skille mellom en villig og bevisst sexpartner, og en som ikke klarer å gjøre motstand, så må du selv slutte og drikke og ligge unna kvinner.

Her er et utdrag av hva "20 minutes of action" føltes for offeret:

"The next thing I remember I was in a gurney in a hallway. I had dried blood and bandages on the backs of my hands and elbow. I thought maybe I had fallen and was in an admin office on campus. I was very calm and wondering where my sister was. A deputy explained I had been assaulted. I still remained calm, assured he was speaking to the wrong person. I knew no one at this party.

When I was finally allowed to use the restroom, I pulled down the hospital pants they had given me, went to pull down my underwear, and felt nothing. I still remember the feeling of my hands touching my skin and grabbing nothing. I looked down and there was nothing. The thin piece of fabric, the only thing between my vagina and anything else, was missing and everything inside me was silenced. I still don’t have words for that feeling.

In order to keep breathing, I thought maybe the policemen used scissors to cut them off for evidence. Then, I felt pine needles scratching the back of my neck and started pulling them out my hair. I thought maybe, the pine needles had fallen from a tree onto my head. My brain was talking my gut into not collapsing. Because my gut was saying, help me, help me.
I had multiple swabs inserted into my vagina and anus, needles for shots, pills, had a Nikon pointed right into my spread legs. I had long, pointed beaks inside me and had my vagina smeared with cold, blue paint to check for abrasions.
I shuffled from room to room with a blanket wrapped around me, pine needles trailing behind me, I left a little pile in every room I sat in. I was asked to sign papers that said “Rape Victim” and I thought something has really happened. My clothes were confiscated and I stood naked while the nurses held a ruler to various abrasions on my body and photographed them. The three of us worked to comb the pine needles out of my hair, six hands to fill one paper bag. To calm me down, they said it’s just the flora and fauna, flora and fauna. I had multiple swabs inserted into my vagina and anus, needles for shots, pills, had a Nikon pointed right into my spread legs. I had long, pointed beaks inside me and had my vagina smeared with cold, blue paint to check for abrasions.

After a few hours of this, they let me shower. I stood there examining my body beneath the stream of water and decided, I don’t want my body anymore. I was terrified of it, I didn’t know what had been in it, if it had been contaminated, who had touched it. I wanted to take off my body like a jacket and leave it at the hospital with everything else."

20 minutter og resten av hennes liv. Er ikke det verdt seks måneder for gjerningsmannen?

mandag, juni 06, 2016

Mindre stress med effektivisering

Faksimile fra nettsidene til Sykehuset i Østfold.
Da Sykehuset i Østfold bestemte seg for å gjøre operasjonsdriften mer effektiv, så de til andre store bedrifter, både private og offentlig. Med en dobling av antall gastrokirurgiske inngrep er avdelingen i dag en av de mest effektive kirurgiske avdelinger i landet og har i gjennomsnitt økt fra 2,5 pasienter per operasjonsteam per dag til i overkant av 5 pasienter.

- Vi så jo at avdelinger i det private fikk til en god flyt. Dette burde vi også få til, sier overlege og gastrokirurg Ghous Gondal på Sykehuset i Østfolds hjemmesider.

Dette har skjedd uten å innføre bemanningsnormer, øke bevilgningene eller drive rovdrift på ansatte - som jo er de tre alternativene venstresida beskriver. Men de har nok brukt stoppeklokkedrift for å finne ut av hvor lang tid de enkelte prosessene tar for å kunne både planlegge og jobbe i parallell etter skjema. Ondskap satt i system, der altså.

Effektiviseringer et skjellsord i Norge. Det å bruke ressurser smartere, bedre og kanskje til og med billigere, er en uting. I verdens rikeste land måles resultater i penger brukt på et offentlig budsjett heller enn... du vet, resultater. Derfor hører vi til daglig politikere i medie krangle om hvem som prioriterer best - gjennom hvor mye mer de gir av skattebetalernes penger til dette og hint. Å ymte frempå at det faktisk er mulig å organisere oss annerledes eller løse oppgaver på andre måter, blåses av. Dessuten vil sterke fagorganiserte krefter holde på den organiseringen vi har. Dersom den ikke fungerer så er det fordi de er underbemanna og underbetalt. Mer penger er stort sett alltid løsningen. Det nye er selvsagt bemanningsnorm. I en verden hvor man skulle tro at ny teknologi kunne hjelpe oss både å nettopp organisere oss annerledes og å løse oppgaver på andre måter, så skal vi nå innføre bemanningsnormer for å holde bemanningen oppe.

Men Sykehuset i Østfold viser altså at det går an å få resultater gjennom å organisere seg annerledes og bruke ressursene smartere.
- Vi opplever faktisk mindre stress i løpet av arbeidsdagen nå, sier overlege og gastrokirurg Tom Nordby.

Eller som min gode kollega Michael Tetzschner skrev i sin blogg for tre år siden: Effektiv drift dreier seg ikke om å få sykepleierne til å løpe, det dreier seg om det motsatte. Gjennom god ledelse og smarte løsninger kan flere få en bedre arbeidsdag og ikke minst vil pasientene få bedre pleie.

Målet med konkurranseutsetting, konkurranse i seg selv og effektivisering er nettopp at ulike aktører kan lære noe av hverandre. Konkurranse handler ikke om å løpe fortere, men å gjøre ting bedre. Sykehuset i Østfold så at avdelinger i det private fikk en god flyt, og begynte sakte men sikkert adoptere nye måter å organisere seg på, ta tiden på prosesser og standardisere det som standardiseres kunne. Alt kan ikke løses slik, men det betyr jo ikke at vi skal la være å gjøre det der vi kan. 

onsdag, juni 01, 2016

Drittpakkeslenging

Et utvalg av mine "drittpakker" - egne bakgrunnsnotater til debatter.
Har Mathias Fischer i Bergens Tidende kjøpt regjeringas drittpakke eller har han giddet å drive litt egen research og bruker samme informasjon jeg antar alle mediene har, men ikke vil vinkle på siden de heller vil være kritiske mot regjeringen i stedet for bedrive kritisk journalistikk?

I går laget jeg en drittpakke mot Arbeiderpartiet om mediepolitikk. Det er helt sant. Notatet heter "Dax18 Facebook og skatt", men siden jeg ikke har lekket det til noen før jeg gikk inn i studioet til Dagsnytt 18 for å diskutere med Ap så har ingen beskyldt meg for å lage drittpakken.

Mitt utgangspunkt er at jeg får en sak som jeg mener fremstilles så vridd at jeg bestemmer meg for å grave frem litt fakta selv. Jeg vet jo at det er journalistenes jobb, fakta og balanse og sånn, men etter noen år i debatter så vet jeg at det kan være... noe mangelfullt. På grunn av Internett og Facebook så har de fått mye dårligere tid til å levere kvalitetsjournalistikk. Jeg derimot, bruker Internett og Facebook til mer effektiv faktainnhenting. Eller drittgraving, om du vil.

Så. Saken vi skulle debattere var at Arbeiderpartiets Arild Grande kritiserte statsminister Erna Solberg for å delta på åpningen av Facebooks kontorer i Norge. Facebook undergraver nemlig norske lokalaviser og ødelegger annonsegrunnlaget deres. Så da fant jeg ut at Arbeiderpartiet selv bruker 75 prosent av sitt annonsebudsjett på digital markedsføring, mot kun 5 prosent på papir.

NRK valgte å tallfeste skaden Google og Facebook gjør i det norske annonsemarkedet, med 3,8 mrd som utgjør 20 % av annonsemarkedet. Dermed mente programleder at bunnen hadde falt ut av annonsemarkedet for lokalavisene. Spørsmålet til meg var om ikke med denne dramatiske utviklingen så gjaldt det å redde det som reddes kan.

Drittgravingen min hadde gitt meg noen andre tall, da. Som at vi har flere lokalaviser nå enn i etterkrigstida. Ved utgangen av 2014 hadde vi 230 papiraviser utgitt på 187 steder i Norge. Dette er tangering av den gamle rekorden, som er fra 2011, og mye høyere enn alle år på 1900-tallet. I 1952, da tallet på aviser var nesten like høyt som i dag (227), ble avisene bare utgitt på 123 forskjellige steder. Dramatisk utvikling for lokalaviser der altså.

Det som var synd at jeg ikke hadde gravd opp, men kommenterte på, var summen av annonsemarkedet i Norge. I 2009 var totalomsetningen på 6,7 milliarder, som ble betegnet som krise på grunn av en nedgang på en milliard fra året før. Det var året de rødgrønne satte ned Mediestøtteutvalget der jeg var medlem, for å se nettopp på mediestøtte i Norge sett i forbindelse med utfordringene det digitale markedet presenterte. Deretter gikk det opp igjen, og i 2015 utgjorde annonsemarkedet 9,1 milliarder kroner. Det er ikke slik at annonseinntektene Google og Facebook har, ville gått til lokalavisene dersom disse ikke var her. Mer sannsynlig er det at Schibsteds norske Finn.no mer eller mindre har fått monopol på rubrikk- og boligsalg, som har tatt ut potensialet for lokalannonser. I tillegg har mange kjeder erstattet lokale matbutikker, bokbutikker etc - som annonserer nasjonalt, ikke lokalt. Mer sannsynlig har Facebook og Google bidratt til å øke annonsemarkedet, bake kaken større, i tillegg til at de selvsagt også tar andeler fra andre aktører.

Alt ovenfor fant jeg via Google. Når det gjelder Facebook blir de beskyldt for å ikke skape arbeidsplasser eller verdier lokalt. Det rimer lite med min erfaring med sosiale medier i Norge. Så da brukte jeg Facebook til å spørre om innspill til norske selskaper som eksisterer på grunn av Facebook. Så som Fanbooster, OMG, VU, Opt, for å nevne noen, i tillegg til de som jobber med sosiale medier i kommunikasjonsavdelinger og kommunikasjonsbyråer rundt omkring. I tillegg skaper Facebook verdier for andre bedrifter, som får en relativt rimelig plattform til å nå ut til sine markeder. Via Facebook fikk jeg tips om Deloittes rapport om at Facebook har ført til tredjeparts verdiskaping globalt som utgjør ca 4,5 millioner arbeidsplasser og 227 milliarder dollar.

Kort oppsummert viser min drittpakke at Facebook indirekte skaper verdier, selv når de ikke har kontorer i et land, at annonsemarkedet er større enn noen gang og at Google og Facebook har bidratt til å øke den kaken i tillegg til at de påvirker den, og at den "dramatiske utviklingen" for lokalaviser er at det nå er flere enn noen sinne gitt ut bredere enn noen gang. Når jeg kommuniserer med research eller journalister vil jeg selvsagt bruke dette for å nyansere, korrigere og fylle ut bildet som de forsøker å tegne av en situasjon. Jeg vil også dele dette med mine kollegaer så de kan gjøre det samme.

Men mediene har åpenbart nå bikket så over at de mener at korrigering av deres vinklinger er "drittpakker". Så da presenterer de for eksempel Ryan Airs historie om at flypassasjeravgiften ene og alene er grunnen til at de legger ned på Rygge, og at dette dermed er samarbeidspartienes skyld. Er det drittpakke å vise til at Arbeiderpartiet, som nå angriper regjeringen for utfallet, selv ikke bare har utredet flyseteskatt, men også boikottet (!) Ryan Air?

Kanskje flere journalister burde gjort som Bergen Tidenes Mathias Fischer som skriver at "et kjapt Google-søk" viser at Ryanairs forretningsmodell er nettopp å åpne og stenge ruter hele tiden for å presse seg til lavere avgifter. Likevel er det mange land som har opprettholdt avgiftene sine. Har Mathias Fischer kjøpt regjeringas drittpakke eller har han giddet å drive litt egen research, eventuelt velger å bruke samme informasjon jeg antar alle mediene har, men ikke vil vinkle på siden de heller vil være kritiske mot regjeringen i stedet for bedrive kritisk journalistikk.